Kjøkkenhagen i kilo

200m2 kjøkkenhage vil med riktig stell gi mye mat. Men hvor mange kilo er det egentlig mulig å hente ut, og hvor mange kcal snakker vi i tilfelle om pr kg?

100 eller 1000 kg?

Begge deler er et mulig resultat på 200m2 beredskapshage. Mest sannsynlig vil du havne et sted midt imellom - det bestemmes blant annet av hvilke grønnsaksslag du satser på. På 25m2 gulrot i vår hage denne sommeren tok vi ut ca 120 kg - av dette var 100 kg mulig å lagre. De resterende 20 kg var sprukket, hadde innsektsangrep eller andre skader. Hadde vi tatt vare på alt med ulike skader til forvelling og nedfrysing, fermentering eller salting, ville nesten alt kunne brukes. Altså over 450 kg spisbar avling pr 100m2 og dermed 900 kg på 200m2. Dette er mye, og skyldtes bla god sommer, radavstand og plantetetthet

Men hva er rimelig å anta som normalt? Går vi til hagebrukslærer Sverre Østlies bok «Dyrking av poteter og grønnsaker for amatører» fra 1942 og til Professor Olav Moen i 1949, ser deres prognosetall for 100 m2 slik ut:

Grønnsaksslag	Kilo pr 100m2 S. Østlie	Kilo pr 100m2 O. Moen	Kcal pr 100gr
Kålrot	400 kg	460 kg	35 kcal pr 100 gr
Hodekål	400 kg	650 kg	32 kcal pr 100 gr
Gulrot	300 kg	350 kg	36 kcal pr 100 gr
Purre	200 kg	250 kg	28 kcal pr 100 gr
Rødbete	300 kg	350 kg	49 kcal pr 100 gr
Potet	200 kg	250 kg	72 - 82 kcal pr 100 gr

Sannsynligvis er dette fortsatt fornuftige anslag å strekke seg mot i en vanlig kjøkkenhage. For de husstandene som har tilgang på 200m2 kjøkkenhage, kan det bety et tilskudd på mellom 1 og 2 kg grønnsaker hver dag hele året.

Næringsverdi

Grønnsaker er svært viktig i et variert kosthold, selv om det ikke alltid utgjør den store kilden til energi i form av kcal. Går vi inn i Matvaretabellen er det lett å finne ut hva de ulike matvarene bidrar med i kostholdet vårt. 

Betydningen av mye grønnsaker i kosten er gammel kunnskap og som professor Olav Moen skriver i boka Hagebok for heim og skule i 1949: «At det er sunt for kroppen vår med mykje frisk plantekost, er visst alle fysiologar heilt samde om no», og i tider med høye priser på fersk mat og mye tørrmat, vil kjøkkenhagen være ekstra viktig. En annen side er at hver enkelt av oss trenger mindre mat enn det vi spiser i dag.

Kan avling beregnes?

Svaret er både ja og nei. Alle forhold, slik som jordsmonn, nord eller syd i landet, sol eller skygge, høyde over havet, gjødsling, sortsvalg, skadegjørere (innsekter/sopper), lengde på vekstsesongen, hvor tett det sås/plantes, temperatur og nedbør, er eksempler på variabler som gjør prognoser til prognoser. Allikevel våget man i tiden rundt siste verdenskrig å anslå hva en gjennomsnittlig kjøkkenhage-dyrker kunne forvente pr 100m2. Ved å anslå forhåndstall i kilo grønnsaker og poteter, kunne en husholdning grovt anslå hva de kunne forvente og hva de skulle jobbe mot.

I dag opererer dyrkere med forventet avling, men fortsatt er feilmarginene store - slik vil det alltid være på et jorde eller i en hage. 

Men noe kan styres og ved å styre vann og næringstilgang og beskytte grønnsakene mot en del skadegjørere med fiberduk, øker vi sjansene for en «normalavling». Når vi kombinerer dette med økt kunnskap og erfaring med dyrking og lokale forhold, øker også mulighetene for gode avlinger.

Flere slag, mindre risiko

Dyrker vi bare et grønnsaks-slag, kan det gå veldig bra eller veldig dårlig. Ved å dyrke mange grønnsaks-slag, spres risikoen og noe vil alltid gå bra. Et eksempel er årets kålmøllangrep. Møllen ødela mange av kålvekstene helt, mens gulrot og andre grønnsaker klarte seg fint. Et annet år kan teger og jordlopper ødelegge rødbetspirene osv. Slik vil årene variere. En viss risikospredning er klokt, men det er også viktig med en god vekstrotasjon (vekstskifte) i kjøkkenhagen fra år til år, for å unngå for mye sykdom - dermed taler flere ting for mangfold.

Beredskapshagen

Beredskapshagen , er et nedfrysbart frølager av 18 grønnsaksslag for to år til en kjøkkenhage på 200m2. Med utgangspunkt i Forskrifter for beredskapslagring av rotvekst- og grønnsaksfrø for Nord-Norge, er dette ment å være et viktig bidrag til å sikre en større grad av egenproduksjon av mat om vi skulle oppleve perioder med høye matvarepriser eller matknapphet.

Total selvberging?

Beredskapshage er del av en større tenkning rundt selvberging. Ser vi til Russland i perioden etter murens fall, ble datsjaen, sammen med det den enkelte klarte å plukke av bær og fiske, det som holdt sulten borte for store deler av befolkningen. Under krigen i Norge ser vi det samme mønsteret. I en matknapp tid er det summen av det vi kan kjøpe, bytte, beredskapslager vi har av tørrvarer, høsting fra naturen (bær og fisk), det den enkelte husstand kan dyrke frem i kjøkkenhagen - og vår omsorg for og evne til å hjelpe hverandre, - som til sammen gir mat på bordet for flest mulig, og som demmer opp mot underernæring og sosial uro.