Beredskapshagen 31.juli - på godt og vondt
Mye vokser overveldende godt med gressdekke og brenneslevann. Ukentlig grønnsåpesprøyting har berget mange grønnsaker fra kålmøllangrepene. Andre har måttet kapitulere for møllen. Så langt har sommeren gitt mye og viktig læring.
Heldigvis utfordringer
Målet med prosjektet Beredskapshagen er å lære mer om hvordan dyrking av ulike grønnsaker kan gi best mulig avling uten andre hjelpemidler enn det de fleste har for hånden. For å få læring må vi ha utfordringer.
Sommeren 1946 fikk Norge et stort kålmøllangrep. Hadde dette vært i krigsårene, ville det fått fatale følger for landets matproduksjon. Kålvekstene var umåtelig viktig mat, siden både hodekål og kålrot kunne gi opp mot 400 kg spisbar avling pr 100m2 kjøkkenhage.
Denne sommerens kålmøllangrep kom brått og uventet på oss. Var man ikke tidlig ute med duk som hadde god avstand til kålbladene, ble det de fleste steder i landet betydelig og ødeleggende angrep.
Vi har lært at det er viktig å ha et lager av nok innsektsduk, stor nok til til å kunne bygge telt over kålvekstene den første tiden. Og det er viktig å ha nok grønnsåpe. Kålmøll-invasjoner kommer stadig oftere. De er uforutsigbare siden de kommer fra land flere tusen kilometer borte, og vi vet ikke med sikkerhet før langt ut i juni om vi slipper unna.
I dette innlegget vil vi vise noen bilder fra hagen vår pr 31. juli.
En allsidig produksjon
Mange slag grønnsaker fra ulike familier (skjermplanter, korsblomster, løkplanter, meldefamilien, erteblomst osv), gir større sjanse for at i hvert fall noe går bra om andre ting får problemer. Når Lovdatas retningslinjer om beredskapsfrø for Nord-Norge, inneholder så mange som 14 slag grønnsaker, er det både fordi forskjellige grønnsaker har ulik bruk, men også for å sikre at det alltid vil være noe som klarer seg. Når vi fryser ned frø for langtidslagring, bør vi ha dette i mente.
Tilstandsrapport
I dag når vi ser ut over Beredskapshagen kan tilstanden oppsummeres slik:
Kålvekster: brokkoli og blomkål bukket under. Mainepe måtte plantes på nytt og klarte seg da med hjelp av grønnsåpesprøyting - alle er nå høstet. Kålrot ble plantet på nytt og ser ut til å klare seg greit på tross av møllskader. Hodekål og grønnkål vokser godt på tross av angrep. Reddikken ble hardt rammet, men der hadde vi ikke lagt på duk og ikke sprøytet med grønnsåpe.
De andre grønnsakene ser ut til å ha en fin utvikling uten vesentlige angrep, og er i god vekst. Mest positivt overraskende er purre og tomat som begge er svært næringskrevende planter, men som vokser ualminnelig godt på vår hagenære gjødsling med aske, gress og brenneslevann.