Verdifulle dråper

Urin fra egen kropp - som plantenæring - er verdifull, og er derfor stadig fremme som tema, både blant forskere og hobbydyrkere. I et beredskapshageperspektiv er bruk av gjødselkilden en gylden tanke å ta med seg inn i fremtiden.

Urin er rikt på de tre største plantenæringsstoffene og kan derfor bli viktig.

Gammelt nytt

Flere av leserne har vært innom bruk av egen urin som gjødsel. Vi mener at det også hører hjemme på datsja.no i et beredskapsperspektiv - derfor er det dagens tema.

Så lenge mennesket har dyrket, har vi brukt urin som gjødsel. For våre forfedre var det lett å se hvordan ville vekster reagerte der de slo lens, og det var ganske logisk å ta disse erfaringene med inn i dyrkingen av kulturplanter. Rent ressursmessig er det en optimal gjenbruk i det lille kretsløpet mellom menneske og kjøkkenhage.

Uringjødsling er ingen ny metode, poengterer forskningssjef Trond Mæhlum, i artikkelen: «Urin som gjødsel - ikke bare pissepreik». «Det har lenge vært kjent at human urin har gode gjødselegenskaper og er rik på næringsstoffene nitrogen, fosfor og kalium». Under siste verdenskrig, skriver da også hagebrukslærer Sverre Østlie i boken «Dyrking av poteter og grønnsaker» Gyldendal 1942: «Når dette skrives, er det rasjonering på fosfat og kvelstoffgjødsel», denne «minskede tilgangen på kunstgjødsel, er et varsko til alle om å ta godt vare på all naturgjødsel av alle slag.» s 17. På s 40 poengterer han så at «beste gjødselvann er urin, oppblandet med vann». Urin er ikke fullverdig, men har mye av de tre store næringsstoffene og det kan bli nyttig.

Volum

Man regner med at et voksent menneske later 4-500 liter urin pr år. Blandes dette ut 1:10 er det snakk om 4-5000 liter gjødselvann fra hver. Som sagt er det ikke fullverdig, men altså rikt på det plantene trenger mye av. I en kjøkkenhage vil det bety mye.

Farlig?

I utgangspunktet er urin regnet for å være ganske fritt for bakterier og andre smittestoffer, og kommer derfor ikke i samme kategori som human avføring. Vannes det ut som gjødselvann på jorda (ikke på plantene), og denne gjødslingen så avsluttes noen uker før høsting, er det sannsynligvis snakk om mikroskopisk risiko. Mer diskutert er rester etter medisiner som blir skilt ut gjennom nyrene og ut i urinen. Artikkelen vi viser til ovenfor, berører også dette temaet og er nyttig forskningsbasert lesing.

Luktproblem

Urin er i utgangspunktet ganske luktsvakt, men vil etter kort tid utvikle flyktige nitrogenforbindelser og får da en karakteristisk «tisselukt». I praksis betyr det at urin i en beredskapssituasjon bør lagres på tette plastkanner og bare åpnes for påfyll - eller når det skal tas ut for gjødsling. Vannes det ut i regnvær, er lukten borte på få minutter.

Lagring

Noen av dere bruker urin bevisst i hagen, har mye erfaring og kan bidra med viktig kunnskap og læring til oss andre. Vi er veldig takknemlig for alt dere vil dele. De fleste vil kanskje ikke bruke menneskeurin i hagen nå, men tar det med seg i «beredskapstankene». Det eneste man trenger å ha på lager, er store rene plastdunker med tett lokk - resten har du selv.