Høsten - også en såtid i grønnsakshagen

«Tidligere ferdig paa friland end almindelig kan gulrøttene bli, hvis de saaes om høsten», skriver Hagebrukslærer Sigurd Lysbakken i sin bok om Havedyrking i 1909. I et beredskapsperspektiv er metoden svært interessant, siden den normalt vil gi avling en måned tidligere neste sommer.

Et lite mikroforsøk med høstsåing av noen grønnsaker her i beredskapshagen i Valdres

Frø tåler 

Nesten alle frø tåler frost godt - selv om tørr og tett nedfrysing er den sikreste og beste måten å oppbevare frø over lang tid på  slik det vil være naturlig å gjøre det om man skal lagre frø i beredskap.

Men mange grønnsaksfrø som opplever fuktighet og kulde samtidig, klarer også dette fint. Dette åpner dermed for høstsåing. Hagebrukslærer Torfinn Skard skriver i 1946 at «Høstsåing høver best der en har vintere med jamn temperatur og når en vil ha tidligere røtter. En sår seint, like før telen kommer, eller også på telen. Jorda må i så tilfeller være gjort ferdig på førehand, og ein må ha tint jord til dekking. Måten høver godt for tidlige slag og der sommeren er kort.» Som en hoved-regel, kan du gå ut fra at jordtemperaturer på under +6C vil holde frøene i hvile og dermed sikre dem mot spiring og frostskader.

Selv uten nattefrost holder jordtemperaturen seg forholdsvis lav på denne tiden. Men det er ingen garanti mot perioder med høyere temperaturer. Høstsåing er et risikoprosjekt om man ikke bor på Røros.

Verdt å prøve 

Selv om høstsåing tradisjonelt har vært brukt i stabilt kaldt innlandsklima, er det ingen ting i vegen for å prøve seg over hele landet - det viktigste er kanskje å vente lengst mulig før du sår. Grønnsaker som dill, gressløk, løk (frø), gulrot, pastinakk, persille, persillerot, reddik, vinterreddik, salat, og skorsonerrot er ifølge frøfirmaet Nelson, av de grønnsakene vimed fordel kan prøve. Mange har erfaring med såing til alle årstider og har mye kunnskap å dele.

Sikrest er det å så i oktober og november, rett før frosten kommer. Frøene skal overvintre i jorden og spirer først når lys og varme vender tilbake om våren. Dette er naturensegen metode, og den passer først og fremst for frø som tåler kulde og fuktighet samtidig, eller som behøver kuldebehandling (stratifisering) for å spire. Om du sår for tidlig, rekker frøene å spire, og de små plantene kan ta skade om vinteren. Om frosten derimot kommer deg i forkjøpet kan du likevel forsøke å så, men dekk frøene med litt jord. 

Frossen jord er en stor fordel når du skal så om høsten, men da må beddet være ferdiggjort og du må ha tint jord å dekke frøene med.

Ekstra tidlig avling

For ekstra tidlig start kan du nå så i små grupper-  så små grupper at de får plass inne i en delt flaske til våren. Marker på jorden der du har sådd med litt sand, så du kan plassere flasken over neste vår. Alternativt kan du da trekke en plast-tunnel eller fiberduk over - eller bare la de vokse i friluft.

Når våren kommer kan du sette halve flasker over gruppene du har sådd, det holder jordoverflaten fuktig og temperaturen litt høyere.

Gjør hyttehagen interessant 

Å dyrke til fjells opp mot 1000 moh byr på andre utfordringer enn lavere i landet. Egentlig regnes dette som utenfor dyrkings-området til de fleste grønnsaker, siden gjennomsnittstemperatur og antall vekstdøgn blir for lite. Med høstsåing og dekking åpnes nye muligheter. Fordelen med fjellet er nettopp de noe mer stabile vintrene, med mindre sjanse for høst- og vinterspiring. Dette kan være med å gjøre hyttehagen mer interessant som aktivitet og ikke minst i et matauk-perspektiv.