Med poding av agurker på kursplanen
På vårens kurs om Beredskapshager i Vestfold og Valdres, er poding av agurk på gresskar noe kursdeltakerne skal få prøve i praksis. Ikke først og fremst fordi det er morsomt og utfordrende, men fordi det åpner nye muligheter for dyrking av en våre mest sårbare grønnsaks-kulturer.
Samme agurksort, samme lys, samme jord, samme vann og næring, men planten til høyre er podet på gresskar. Foto Kristian Flåtnes
Hvorfor?
Kurs i beredskapshagen handler om det å kunne dyrke grønnsaker uten andre hjelpemidler enn nedfrosne frø, en spade og med den gjødselen vi sanker i form av gress, kompost, tang ol i trillebåravstand til kjøkkenhagen. Men det handler også om tiltak som kan beskytte plantene mot sykdommer og andre skadegjørere. Å kunne pode agurk på gresskar er et slik tiltak.
Agurk er en varmekjær og næringskrevende grønnsak - og den har et sårbart rotsystem. Ganske tidlig fant man ut at de fleste agurker er disponert for råte ved rothalsen og at røttene er svake for en del jordboende sykdommer. Når vi starter med ny, ren hagesenterjord, og i tillegg passer på å ikke vanne inn til rothalsen, går dyrkingen greit på agurkens egen rot. Men setter du agurker i samme veksthusjorda år etter år, oppstår det gjerne problemer.
Med disse erfaringene som bakteppe, så man tidlig at agurker podet på gresskar, gav en helt annen og langt mer robust plante. Den tålte lavere jordtemperatur, fikk et større næringsopptak og den bar lengre om høsten.
En annen positiv ting var at agurker plutselig kunne plantes rett i den samme komposthaugen som før var forbeholdt gresskarene. I et beredskapshageperspektiv er dette svært viktige egenskaper.
En av flere teknikker vi skal lære om på vårens beredskapshagekurs.
Enkelt
All poding er i og for seg enkelt. Riktignok er det en transplantasjon av vev, men vi møter ikke på de samme utfordringene som vi gjør med transplantasjoner i dyreriket. Utfordringen er å passe på de riktige tingene. En velykket poding får vi lettest ved at gresskar og agurk blir sådd samtidig, at utviklingsstadiet er riktig, at podingen utføres med rene redskaper, at de får riktig temperatur og luftfuktighet i den tiden de bruker på å vokse sammen, og ved at planten er godt sammengrodd før utplanting.
En erfaring
Selv har jeg podet mye opp gjennom årene, særlig i undervisningssammenheng. Det vanligste er selvfølgelig vedaktige planter som epler, pærer, plommer, bjørk, gran osv, men også grønnpoding som det heter når urteaktige planter podes. Poding er fascinerende. Grønnpoding av tomat på potet, petunia på tobakk osv var spennende øyeåpnere for nysgjerrige gartnerstudenter. Men i praksis så er det poding av agurk på gresskar og tomat på vill tomat som har noen praktisk verdi for grønnsakshagens vekster her hos oss.
En av mine tidligere kollegaer ved Gjennestad gartnerskole i Vestfold, Kristian Flåtnes, prøvde i fjor ut poding på sine egne agurker. Til hans store overraskelse var starten litt tregere på de podede plantene, men så kom de for fullt. De ble kraftigere, sykdomsfrie og de bar til frosten satte en stopp. Da var de på egen rot for lengst døde av meldugg.
Silisium
Agurk er en av de få plantene som vi med sikkerhet kan si trenger grunnstoffet silisium for å bli robuste nok mot sykdom. Silisium styrker det ytterste hudlaget på planter og gjør agurker mer motstandsdyktige mot bla meldugg. Det er rimelig å anta at det kraftigere og dypere rotsystemet til en gresskarplante vil forsyne agurkplanten med mer vann og næring generelt og silisium spesielt. Forøvrig vil det å blande inn dun fra en gammel dundyne i jorda der du planter, bidra til å øke mengden tilgjengelig silisium.
Praktiske kurs
Kursene vi holder i dyrking av beredskapshager er praktiske og gir "jord under neglene". Vi vet at ting bør gjøres for å læres. Kurset går over 6 timer. Du kan melde deg på ved å gå inn på lenkene under. Kursene kreves ingen forkunnskaper.