Varm eller kald løklagring?

Matløk som gror, mister holdbarhet. Samtidig trenger vi å lagre egen løk mye av året - ikke minst i et beredskaps perspektiv. Løk er en viktig grønnsak. Men skal den ha det kaldt eller varmt og hvordan oppbevares den egentlig best? Vi har skrevet om det før, men mange spør - så derfor en liten reprise.

Sjalottløk tåler, i følge Sigurd Lysbakkens bok fra 1909, hard frost. Bilde fra boken.

Under ovnen

Planteforskeren Dag-Ragnar Blystad ved NIBIO, opprinnelig fra Stange, forteller at hans mor lagret sine sjalottløk i en eske under vedovnen på kjøkkenet gjennom hele vinteren - altså tørt og varmt. Går vi til Øst Europa, vil man mange steder se det samme, ofte som bunter eller fletter hengt opp langs veggen eller på gardinstenger i varme rom. De har ofte god lagring og løken holder fint til våren. Altså god lagring ved høye temperaturer.

I Øst Europa henger ofte løkfletter og bunter med urter rundt på veggene.

Frossent på låven

Men hva skal vi da tenke om Lars Underlands lagrings-veiledning i boka “Grønnsaksdyrking” fra 1942, der han anbefaler at kepaløk skal lagres kaldt, ikke over 0C og at den til og med tåler litt frost om den bare tines sakte opp igjen. Ja, om sjalottløk går han enda lengre og sier at “Den tåler frost og kan stå i luftige kasser på en låve eller i et annet skur uten å ta skade av sterk kulde”. Og Erik Lindgren anbefaler i sin “Havebok” fra 1903 at løken best “bevares på et loft over et oppvarmet værelse og dekkes med matter i streng kulde. Den tåler å fryse litt, men må ikke røres ved mens den er frossen.” Altså er det tydelig at løk tradisjonelt har vært lagret både varmt og kaldt - uten å spire.

Godt moden løk tåler litt frost, bare den får tine sakte opp før den blir håndtert. Sigurd Lysbakken

Den skumle mellomtemperaturen

Men hvorfor spirer den da hjemme på kjøkkenet? Svaret finner vi bla på sidene til Opplysningskontoret for frukt og grønt, der de sier: “Det fine med løk er at den kan lagres både kaldt og varmt. Enten på noen få varmegrader eller i romtemperatur 18-20 °C. Det eneste den ikke liker er temperaturer omkring 10-12 °C, for da tror løken det er på tide å blomstre, og begynner å sende opp en blomsterstengel inne i løken (det vi kaller groing). Løken begynner da å bruke av sine egne næringsreserver – de vi gjerne vil spise – og kvaliteten på løken blir redusert. Dessverre er 10-12 °C akkurat den temperaturen mange kjøleskapsprodusenter synes det skal være i grønnsaksskuffen.”

Kjøleskap er ikke stedet for løk. Spar heller den plassen til alle grønnsakene som ikke vil ha det varmt og tørt.

Varmt eller kaldt - men aldri fuktig.

Skal vi lagre løk lenge, er det to ting den må skjermes fra, det ene er altså temperaturene som vekker den til groing - det andre er fuktighet. Siden “mange av oss oppbevarer løk i en plastpose innerst i kjøleskapet og gjerne også nederste skuff (går det galt). Plast fører til et lukket, klamt miljø som ganske raskt vil gi spirer i løken, mugg og dårlig kvalitet.”

Nesten alle typer løk (ikke gressløk, purre og annen bladløk) skal derfor uavhengig av temperatur, lagres tørt og luftig.

Tørt og luftig gjelder særlig hvitløk. Den får fort råteproblemer i fuktig vær og begyner dessuten raskt å spire i kjøleskaptemperatur. I romtemperatur holder mange hardneck-sorter et år uten å tape kvalitet.

Lagring til pynt og nytte

Det flotte er at både kepa, sjalott og hvitløk kan brukes som pynt, når de lagres på en av de to beste måtene - altså i romtemperatur.. Selv lagrer vi hvitløken som fletter eller i en bolle på benken og plukker av etter behov, det samme gjør vi med mye av gul og rødløken. Fletting av de to siste er litt mer krevende enn med hvitløken, siden gresset er svakere. Men fletter man inn tre tråder fra bunnen av, henger den godt sammen og kan henges opp på samme måte som hvitløksflettene. Dette gir både ypperlig lagring og fin pynt.

Knytt sammen tre bomull- eller hampetråder fra bunnen av fletten og la de følge helt opp, så blir selv en flette med vanlig løk sterk. Her er det brukt selvbindertråd av hamp, kjøpt på Felleskjøpet.

Fylkessekretær for Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane, Marit Bendz, forteller at hun av en tyrkisk venninne lærte hvordan hun kunne lagre løk i nylonstrømper - en praktisk og smart metode. Det samme er alt annet som gjør det luftig, slik som fat, esker eller bare løst på benken.

En vanlig nylonstrømpe er luftig og elastisk og kan romme mye løk. Foto Marit Bendz

En vakker og praktisk lagringsplass, er også de Øst Europeiske løk-krukkene. Krukkene er laget i keramikk, med mye lufte-hull på sidene. Kanskje en julegave-ide fra den som sysler med keramikk?

En russisk løkkrukke er både praktisk og pen.

Vår egen erfaring er altså at all løk har god lagring rundt omkring på kjøkkenet. Løkenes toleranse for varme, er kanskje den beste sikkerheten for lang og god lagring i en vanlig bolig - og samtidig frigjøres verdifull lagringsplass som andre “kjølige” grønnsaker sårt trenger. For oss har erfaringen ført til at vi over tid har økt løkproduksjonen i kjøkkenhagen, siden vi nå tørr å belage oss på egen løk mye av året. Med tanke på matvareberedskap, er det den totale mengden grønnsaker vi kan dyrke og lagre, som betyr noe. I det perspektivet er det godt å kunne regne stue og kjøkken inn i den totale lagringskapasiteten.

En stor bunt med gammeldags selvbindergarn i hamp er en god investering til mye som skal flettes eller henges opp. Det kan fortsatt kjøpes på Felleskjøpet.