“En utmerket oppbevaringsmaate, som kan praktiseres der, hvor man har rikelig med dækningsmateriale (feks tang), er at la røterne staa urørt i jorden med gresset paa og ovenpaa sengene dække saa tykt, at frosten ikke kommer til” skriver Sigurd Lysbakken i 1909.

I 2019 altså 110 år etterpå, gjør Merethe, Bent og Grete nøyaktig det samme, på sin måte, med hell.

Høsting av gulrøtter 11 januar 2011 hos Grete og Bent Nilsen i Sande i Vestfold. Alt som skal til er godt dekke og god drenering. Foto Bent Nilsen

Frem fra glemselen

Bent og Grete Nilsen fra Vestfod skriver begeistret: “Nytt forsøk på å utvide vekstsesongen. Høstet resten av gulrøttene i kveld 11 januar. Har stått i bedet sitt med glavamatte over og snødd ned. Gulrøttene var helt fantastiske, mer crispie enn om sommeren til og med!”. Og Merethe Lauen fra Stadlandet ut mot havet i vest deler med samme begeistring sin erfaring: “Disse gulrøttene har perfekt størrelse på overvintring ute om vinteren. De store smaker ikke så godt som disse.” De erfarer begge steder det Sigurd Lysbakken skriver for 110 år siden i sin lærebok Havedyrking og bekrefter dermed det man visste om lagring fra tidligere tider - gulrøtter kan lagres fint i bakken, bare det holdes nogenlunde frostfritt. Lysbakken peker på tang og tare, men vi vet fra innlandet at dekking med halm og granbar var mye brukt. Grete og Bent brukte isolasjonsmatte og Merethe brukte et tykt lag med løv og noe tre-flis (grov kuttet). Poenget er å holde det nogenlunde frostfritt.

Merethe har høstet sine løvdekte gulrøtter. Foto Merethe Lauen

Utfordringene

Metoden er altså gammel og velprøvd, men den har noen sårbare sider. For det første må dekket være tykt nok og det må være vesentlig bredere enn der gulrøttene står, ellers vill frost krype inn fra siden. Gulrot tåler ett par minus grader, men de må ikke lenger ned. Når det gjelder kuldetoleranse konkurreres gulrot ut av de fleste kålvekster og purre.

På vestlandet høster Merethe Lauen grønnsaker utendørs hele året. Det finnes ingen bedre måte å lagre på enn på voksestedet, om bare grønnsakene tåler kulden. Foto Merethe Lauen

Har du mye vånd i området kan de gjøre stor skade - ja ødelegge alt. Jorden bør være drenerende og aller helst bør gulrøttene vokse på litt høye driller eller senger slik at vanne renner unna. Blir vann stående, vil de drukne. Bent og Grete forteller at de sådde gulrøttene midsommers i bed med løs kompostjord fra tidligere varmbenk.

Det samme gjelder med råtesmitte i jorda. Er din erfaring at gulrøtter har lett for å råtne på vinterstid, kan det være bedre å ta dem opp, tørke de lett, børste av den løse jorda og legge dem i kasser med desinfiserende hvitmose for lagring. Denne lagringen kan godt skje utendørs med dekke over.

Kvitmose/myrmose/spagnum, kjært barn har mange navn. I følge all eldre litteratur er dette det beste vi kan lagre i. Foto Anders Nordrum

Sommersåing

Denne lagringen er ikke egnet for vårsådd gulrot. Utfordringen er at disse når så nær fullvoksen størrelse utpå høsten at de vil sprekke om de står for lenge. Her er det best å så fra St.Hans og utover på ettersommeren.

Takk

Takk til Bent, Grete og Merethe for at dere deler erfaringer og bilder. Dette er veldig nyttig og kan bli til stor glede for mange. I et matvareberedskapsperspektiv er det blant annet slike erfaringer vi trenger å dele med hverandre.

Ut å høste gulrøtter - nå!