Hvor finner vi mat om "the computer says no»?
Forsvaret er betenkt. «Om Norge blir angrepet, kuttes strømmen først, vannet forgiftes, livsviktige medisiner blir umulig å få tak i, mobilnettet forsvinner.» står det i ingressen til Debatten på NRK den 7. februar. Er vi forberedt på å ta større ansvar for oss selv og hverandre - over tid?
Rene ord
Skremselspropaganda?
Fredrik Solvang starter sendingen med å intervjue den pensjonerte obersten Britt Brestrup, og spør: «Kan du gi oss noen eksempler på ting vi tar for gitt i fred? Brestrup svarer: Skulle strømmen bli borte over lengre tid, er vi ganske hjelpesløse. Vi får ikke vann, toalettene fungerer ikke og vi kan ikke ta en dusj. Men det er egentlig bagateller i forhold til fire hovedsektorer som vil bli rammet. Det første er helse, du får kanskje ikke den behandlingen du trenger eller de medisinene du trenger. Banktjenesten er nede, vi har ikke matvarelager, vi har ikke batalingsmuligheter, pensjonen kan du se langt etter og lønn kommer ikke inn på kontoen. Om “The coputer says no”, kan vi glemme internett.
Vi kan legge til at uten strøm, virker ingen bensinstasjoner, kjølelagre, fryselagre og selv landbruket vil stoppe opp når bøndene går tom for drivstoff til traktor og aggregat. Skjønner vi konsekvensene og er vi forberedt på å ta et større medansvar?
Ny rapport fra E-tjenesten
NRK i dag 11 februar: «Det er aktivitet mot militære og politiske mål, mot norsk industri, og mot norsk helsesektor. Dette foregår i digitale rom. Vi antar og at det er mye mer, rett og slett fordi vi ikke har metoder for å avsløre slik etterretning. Her er det utfordringer, sier Haga Lunde.»
Du og jeg har et medansvar
Vi skal alle få håpe det beste, men samtidig være realistisk forberedt på det verste. Vi kan være takknemlige for at vi har myndigheter som nå minner oss på å ha et tredagers reserve med vann og mat og som jobber med å bedre vår sikkerhet på alle plan. Samtidig må vi være forberedt på å ta et større medansvar om overordnede strukturer - slik Brestrup beskriver - bryter sammen. Er vi det, vil vi også i større grad kunne bidra til å trygge hjem, nabolag og samfunn nedenfra. Er vi ikke forberedt, er vegen kortere til avmakt, sult og uro. Og “blir det uro rundt maten, blir det uro rundt alt» (Trygve Slagsvold Vedum)
Kan virkelig hacking tvinge samfunnet vårt i kne? Alt tyder på at det er mulig og at vårt mest rasjonelle svar kan bli mer omsorg for hverandre og hakking i egen grønnsaksåker.
Tørrvarer, salt, frø og et hjerte for naboen
Vi har ingen faglig forutsetning for å si noe om militær eller medisinsk beredskap, det får de som kan, si noe om. Vår motivasjon er å formidle kunnskap om matvareberedskap på lang sikt, og der kjøkkenhagen har en sentral rolle. Vi vet at maten i fryseboksen kan berges av nedsalting ved strømbrudd og vi vet at plener og blomsterbed kan dyrkes opp til produktive grønnsakshager. Noe av det viktigste vi kan ha som matberedskap er tilstrekkelig av riktige tørrvarer, nok salt til konservering, mye grønnsaksfrø, et varmt hjerte for naboene og kunnskap om hvordan vi kan dyrke hagen og høste av naturen. Erfaringene fra krigen (1940-45) og fra Østblokklandene viser at vi alle kan bidra til en forskjell gjennom våre hageflekker og vår vilje til å stå sammen.