«Porøs, muldrik og kraftig» var en gang grunnoppskriften på den gode så-jord. Gjerne også «svart mold fra en løvskog» står det i læreboka: «Havedyrking» av Sigurd Lysbakken fra 1909. Vi kan gjøre det samme i dag, med ingredienser fra skogen, komposten og stranda.

Du ser det, kjenner det og lukter det. Dette er god jord for små planter.

«Bestemor brukte alltid orejord»

Fortalte en bekjent meg om sin bestemors erfaringsbaserte, sanselige jordkunnskap. Hun visste hva hun jaktet på, og kunne beskrive funnsted, lukt, farge og konsistens. Med hender, øyner og nese, analyserte hun jorden godt nok - og tok aldri feil. Men før bruk, stekte/dampet hun alltid jorda i stekeovnen for å slippe ugressfrø og innsekter i vinduskarmen.

I den næringsrike, porøse og gode jordstrukturen til orejord trives unge planterøtter

En gang var det viktig kunnskap

Ordene i ingressen er hentet fra Sigurd Lysbakkens «Lærebok i Havedyrking». Han nevner ikke type løvskog, - men i dag vet vi at både svartor og gråor lever i et tett samarbeid (symbiose) med nitrogenfikserende bakterier, noe som igjen skaper spesielt fruktbar jord under ore trær.

Bakteriene gir plantene et nitrogenoverskudd som gjør at or kan slippe bladene grønne om høsten. På den måten blir også «kompostjorden» under trærne fet, næringsrik og med høyt nitrogeninnhold. Dette igjen skaper grobunn for næringskrevende arter, som brennesle, i oreskogens randsone.

Oreløvet henger grønt til treet slipper det. Det gir næring.

Det er dessverre kommet en ny sykdom på or . Soppen heter Phytophthora, den dreper trærne og spres med vannstrømmer, noe som gjør at vi ikke må bruke jord fra skog lenger ned i vassdraget, for på den måten å unngå smitte på frisk skog lenger opp. Bruker du orejord, må den derfor hentes lokalt og høyere opp i terrenget, enn der du skal bruke den. Mye av denne smitten er funnet i området rundt Mjøsa.

Orejord soldes gjennom en grønnsakskasse. Høsten er en fin tid å sanke på, men så fort det er tint nå på våren er det bare å hente - om grunneieren sier ja og området ikke er fredet.

Insekter og ugress

Det er altså en hake ved å bruke molda fra skogen slik som den er innendørs. En mengde insekter overvintrer som egg i jorda og klekker når de får varme og fuktighet, det samme gjelder ugressfrø. Det behøver ikke være et problem, men er det de rette insektene, kan det bli det, og eskalere i vinduskarmen.

Legg en potet inn i jorda som skal stekes/dampes. Når den er ferdig er jorda kokt og fri for insekter og uønsket frø.

Fyll brødform eller langpanne godt opp før du setter det i ovnen.

Dekk til med aluminiumsfolie, så fuktigheten holdes inne og dampingen av jorda blir god. Bruk en strikkepinne for å sjekke om poteten er kokt. Beregn ca 200 C i 1 time.

Dette kan enkelt løses uten å drepe jordlivet. Ved å blande en del av jorda med vann og så sile den gjennom et fint klede, vil sopper og bakterier som hører hjemme i jorda renne igjennom, uten at larver og frø blir med. Fyll så den soldede jorda over i en brødform eller en langpanne, legg en potet i midten og dekk så til med aluminiumsfolie, før det stekes på 200 C til poteten er kokt. Dette kan du sjekke ved å stikke en strikkepinne gjennom folien og inn i poteten. En time er normalt sett nok. Nå er jorda steril og kan etter nedkjøling resmittes med det gode jordlivet fra vannet du silte av før dampingen.

Mange har funnet kilder til såjord som ikke trenger varmebehandling, noe som selvfølgelig er både det enkleste og beste. Skulle du måtte ta til takke med jord fra kjøkkenhagen eller kaldkomposten, kan faren for jordsmitte av plantesykdommer være en uforutsigbar risiko - en måte er da å dampe jorden/komposten og så re-smitte den med silt jordvæske fra et sted du vet det ikke er noen aktuelle sykdommer..

Fersk orejord har trukket noen timer i vann. Væsken siles gjennom kleder for å sile ut alle frø og egg, samtidig som det mikroskopiske jordelivet med sopper og bakterier går igjennom.

Jordvæske føres tilbake til den steriliserte jorda og smitter på den måten tilbake det meste av liv, uten ugress- frø og insektslarver.

Så-jord- historie

Det fantes i sin tid mye erfaringsbasert kunnskap og mange interessante oppskrifter på så-jord, blant både gartnere og vanlige hageeiere. Det viktigste kriteriet var nok at den var en «feed, reen Muld» som Christian Gartner beskriver den i boken Horticultura fra 1694.

Senere blir man mer spesifikk, og i 1902 skriver Statsgartner Peter Nøvik i Norsk Havebok at «En blanding af Græstorvjord, fullstændig foraadnet Hestegjødsel og noget Løvjord er fornemmelig at anbefale. Mens Sigurd Lysbakken i den førstnevnte boken fra 1909, først og fremst poengterer at såjorden skal være «porøs, muldrik og kraftig. Den kan lages av muldrik akerjord (dog ikke myr), blandet med gammel, vel foraatnet hestegjødsel og sand. Finder man ikke tilstrækkelig muldrik akerjord, kan den oppblandes med svart mold fra en løvskog.» Kompostert tang og tare kommer også høyt på listen over god såjord.

Når stormene har drevet i land havets gull, kan vi ta det hjem som hagens gull. Tang og tare som nylig er skylt i land bør skylles for salt før kompostering.

Senere, når kunnskap om plantenæringsstoffene blir mer kjent og anvendt, suppleres såjorda med torvstrø, kalk og de ulike næringsstoffene plantene trenger. I dag kjøper vi stort sett så-jorden ferdig blandet, med eller uten naturgjødsel, dermed er mye kunnskap om lokal selvkomponerte så-jorda borte.

Har du et ønske om å prøve ut en forutsigbar jordblanding, kan du gå inn på den anerkjente fagsiden Agropub, der du også finner en egen side med så-jord som tema.

De gode erfaringene

Mange sitter på mye erfaring. Stein Tofte fra Jæren er storforbruker av tang - og forøvrig av alt annet organisk materiale han kommer over. Han raker ikke ut av hagen men inn i hagen. Som såjord unngår han ny kompost, og bruker helst jord som det har vokst planter i året i forveien. Altså en litt mager og skrinn jord. Rent faglig er nok dette en sikker tilnærming til planter i spirefasen før prikling over i en mer næringsrik jord. Stein tenker at vi alle bør ta utgangspunkt i den naturen vi lever i - enten det er ved havet eller i fjellet - og så bruke de ressursene naturen byr på for å lage kompost og bygge fruktbar jord.

Jord av kompostert tang og tare har fin struktur, er næringsrik og ypperlig å dyrke småplanter i. Bilde: Stein Tofte

Merethe Lauen som bor nær Stadt, og er nabo med havet, lager mye så- og plantejord fra kompost av bla tang og tare. Etterhvert som hun bygger opp komposthaugen, blander hun inn lauv, ormegress og annet organisk materiale fra nærområdet. Når haugen har ligget et år, er den godt omdannet og klar for bruk. Merethe erfarer god plantevekst i tangkompost.

Om du ser at veksten blir for svak, er det bare å gjødsle slik du ellers ville gjort. For vår del bruker vi nå mest den organiske gjødsla Bycobact, så holdes jordlivet lettere i gang frem til utplanting.

Tangkompost klar til bruk. Bilde: Merethe Lauen

Hva vet du?

Om vi noen gang skulle få bruk for egenprodusert så-jord, for småplanteproduksjon i vinduskarmen - hva skulle vi da brukt? Tenk deg at tilgangen på både kunst- og husdyrgjødsel ikke er der og at det du skal så i, må være lokalt, - hvordan ville du da gjøre det?

Godt omdannet Bokashi kompost er flott å så i. Siden dette er en kaldkompost, som ofte har innslag av mye grønnsaksrester, er det en teoretisk mulighet for at den kan inneholde uheldige smittestoffer som foreksempel løkhvitråte . Bilde: Merethe Lauen

Om noen av dere har hørt om - eller erfart - gode egenproduserte så-jord-blandinger av kompost, tang/tare, aske, jord eller hva annet det måtte være, så del det veldig gjerne med oss. Vårt mål er først og fremst å belyse de lokale ressursene for en så-jord som er helt uavhengig av innkjøpte næringstoffer, kalk, torv og husdyrgjødsel. Det kan få verdi og betydning en gang i fremtiden.

Denne artikkelen bygger på lett oppgradert stoff fra Datsja.no i 2016 og 17.

Lag egen såjord fra land og hav