Vårkurs i beredskapshagen 11 mai 2019
Hvordan kan du og jeg med enkle midler best mulig bygge opp en fruktbar jord, begrense sykdom og skadedyr problemer og utvikle kjøkkenhagen til en mer forutsigbar del av vår private matvareberedskap? Dette er fokuset på Datsjas vårkurs i Valdres.
Nær-mat-beredskap
Målet med kurs i Beredskapshagen er å formidle solid praktisk og teoretisk kunnskap om hvordan alle gjennom sin jordflekk, frø og lokale gjødselresurser kan dyrke mer av sin egen mat - om vi en gang skulle få behov. Av tidsmessige grunner må vi dessverre begrense det til en kursdag denne våren.
Selv i innlandet gir tomater god avling utendørs, når det bare velges riktig sort, plassering og gjødsling. Disse er gjødslet kun med brenneslevann.
Vi tar i dette kurset utgangspunkt i vår egen kjøkkenhage på 200m2 og hva vi kan dyrke der, uten å måtte ha noe annet tilgjengelig enn frø og håndredskaper.
Å samle og å videreformidle kunnskap om dyrking er en viktig del av Datsjas arbeid.
Kurset gir en innføring i:
- Hva er en fruktbar jord og hvordan bidrar vi til å bygge den opp?
- Hvilke skadedyr og sykdommer har vi og hvordan kan de holdes i sjakk?
- Hva bør vi ha på lager av utstyr og hjelpemidler.
- Langtidslagring av frø.
- Småplante-oppal i vinduskarmen uten kunstig lys.
- Naturens og nærområdets gjødselreserver.
- Praktisk dyrking.
- Kort om høsting og lagring.
- Valg av grønnsaksslag og sorter.
Kurset gir rom for mye erfaringsutveksling og passer for alle med interesse for temaet, også de som kommer uten erfaringer.
Datsjas kurs skjer i stor grad ute i kjøkkenhagen.
Styrker og svakheter i norsk matvareberedskap
Matvareberedskap i dagens Norge bygger på ganske velfungerende internasjonale handelsavtaler, et allsidig norsk landbruk, fiskeri og havbruk, kornlagre som skal bygges opp igjen, buffere i dagligvare handelens lagre, offentlig beredskapslagre av mat og medisiner og en tydelig oppfordring fra mydighetene om at hver husstand til enhver tid bør ha vann og mat for minst tre dager.
På kursene er fokuset en mest mulig produktiv kjøkkenhage.
I filmen under deler vi tanker om hva kjøkkenhagen kan bety. Ved en misforståelse blir det sagt at 200m2 er nok til å brødfø flere mennesker - det er det ikke. Det må 6-700m2 jord til for å skaffe nok mat til en person ett år, men med 200m2 kan man allikevel kunne regne med 4-500 kg spisbar avling. Det kan bety en stor forskjell.
Film av TvHelse Husk at 200 m2 bare er et supplement til kostholdet.
Det norske forsvaret og landbruksorganisasjonene beregner at Norge er ca 40% selvberget http://www.klassekampen.no/article/20160108/ARTICLE/160109944 på egenprodusert mat - forutsatt at landbruket har tilgang på drivstoff, gjødsel, strøm, elektronikk og andre innsatsfaktorer.
Med noe hjelpemidler på lager og en gjennomtenkt bruk av naturressursene, vil kjøkkenhagen gi mye og frisk avling.
Ingen av oss kjenner morgendagen
Sannsynligvis er vår matvaretilgang i Norge trygg og stabil i lang tid fremover - samtidig ser vi bedre enn noen gang før at verden henger sammen - og at alt som skjer derfor avhenger av alt annet som skjer. Endringer kommer av og til uventet.
Ulike makthavere har ulike agendaer, ulik dømmekraft og ulike befolkningsgrupper de skal lede, klimaet endrer seg og gjør tidligere fruktbar jord mindre produktiv enkelte steder, mennesker må flykte, radioaktivt utslipp kan få betydelige følger, pandemier kan spre seg raskt osv. Det er ingen grunn til å svartmale, for vi har det bedre enn noen gang, men vi har en lav mat-beredskap, særlig mht den matreserven den enkelte av oss selv har kontroll på. Blir det uro rundt maten, blir det uro rundt alt, sier Trygve Slagsvold Vedum - den tanken bør vi kanskje alle legge oss på minne.
Hos det gamle ekteparet nord for Arkhangelsk dyrket de det meste av det de trengte på jorden rundt huset - og de levde godt
Datsjaene - den sovjetiske modellen
Den sovjetiske matvare-sikkerheten bygde på ideen om kollektivbrukene og at alle borgere ønsket å løfte i flokk slik at myndighetene kunne fordele rikelig mat til alle. Tanken var god, men fungerte ikke. Det tok ikke lang tid før de fikk alvorlig matmangel. Myndighetene valgte derfor å dele ut små jordstykker (datsjaer) som innbyggerne kunne bruke både som feriested, men aller mest som kjøkkenhage. På disse datsjaene utviklet sovjetborgerne sine rike erfaringer og kunnskaper om hvordan kjøkkenhagen best kunne utnyttes, og hvordan avlingen derfra - og fra det de ellers høstet i naturen, kunne brukes og lagres. Denne individuelt og lokalt forankrede matauktradisjonen ble i forlengelsen en vesentlig bidragsyter til å holde sulten vekke og til at omveltningene i Øst Europa etter murens fall, gikk uten større grad av sosial uro.
Grønnsaker er både ett og flerårige. En viktig grønnsak i Datsjas beredskapshage er hvitløken vi en gang hadde med fra Hviterussland. Den settes om høsten og klarer seg fint til over 1000moh her i Valdres. Grønnsaksdyrking handler i stor grad om riktig sortsvalg.
Kurs med dype røtter i historien
Våre kurs henter kunnskap og inspirasjon både fra erfarne østeuropeere, den norske storstilte kjøkkenhage mobilisering før, under og etter siste verdenskrig, og ikke minst kjøkkenhagedyrkere fra vår egen samtid.
Gjennom kursleder Anders Nordrums 35 årige bakgrunn som gartner, pedagog og gartnerfaglærer, og hans og Barbros erfaringer fra egen kjøkkenhage, formidles grunnleggende kunnskaper med overføringsverdi til alle kjøkkenhager for nåtid og framtid.
Kursdagen har begrenset antall plasser og går fra kl 10.00 til kl 16.00.
Kursavgiften er kr 1000.
Det blir servert kaffe /te og noe å bite i ved ankomst, og lunsj midt på dagen.
Påmelding: Send mail til post@datsja.no. Du får da et kontonummer i retur og påmeldingen blir endelig bekreftet når kursavgiften blir betalt.