Langs kanten av den tørråte-visne åkeren med Troll-poteter i Vestfold, står en liten rekke frisk og helt uskadd Sarpo Mira - sorten som i irske forsøk viser seg å være like sterk mot tørråte som nye genmodifiserte sorter (GMO). Det gir nytt håp for sprøytefrie potet i kjøkkenhager over hele landet og er et viktig bidrag til matsikkerhet. Denne høsten kan Datsja gjennom Norgro, levere de første godkjente start-kulturene fra fjelldyrkingsprosjekt i Valdres.

Hos Bent og Grete Nilsen I Sande i Vestfold har Troll lenge vært den beste poteten - helt til de fikk prøve Sarpo Mira.. Foto Bent Nilsen

Matsikkerhet

For oss som kun fokuserer på kjøkkenhagen som matvareberedskap, er det viktig å bidra med relevant kunnskap, godt frø og rent plantemateriale - ja alt som kan ruste kjøkkenhager til å bli en reel ressurs for små og store husstander, om vi en gang skulle oppleve tider med dyrere mat eller matknapphet. I den sammenhengen er friske potetsorter av avgjørende betydning. Som første tørråte-resistente potetsort som egner seg for norske forhold og som ikke er genmodifisert, kommer Sarpo Mira inn som en reddende engel. Du kan lese mer om Sarpo Mira på Norges Miljøvernforbund sin side https://www.nmf.no/2019/06/24/gmo-mot-torrate/

Ole Anders Viken ved Overhalla. Foto Anders Nordrum

Med dyktige fagfolk på Overhalla, har vi kunnet bestille meristemplanter til produksjonen vi nå har gjennomført første sesong i fjellet.

Store blir de ikke i en slik fjellkultur basert på meristemplanter, men de er en god start for den som vil bygge opp sin egen bestand. Foto Anders Nordrum

Nå jobber Datsja med et langsiktig prosjekt i regi av Norgro, for å opprettholde en stabil ren oppformering av startkulturer av denne og andre matvekster i fjellet.

Ildsjelene

Den pensjonerte havforskningsprofessoren, plantejegeren og leder av KVANN (Norwegian Seed Savers), Stephen Barstow, og KVANN medlem Geir Flatebø, er kanskje de i Norge som over lengst tid har fulgt Sarpo Mira (og andre Sarpo sorter) i inn- og utland, og som har ivret for å få den inn NIBIOs og Genressurssenterets rense- og bevaringprogram for potetsorter. Barstow beskriver sorten som unik og et håp for småhagedyrkere.

Stephen Barstow er leder for KVANN (Norwegian seed savers) og en nestor innenfor bruk, dyrking, registrering og innsamling av nyttevekster i Norge. Han er den som sammen med Geir Flatebø kanskje har fulgt Sarpo Mira lengst her i Norge. Foto Anders N… — Stephen Barstow er leder for KVANN (Norwegian seed savers) og en nestor innenfor bruk, dyrking, registrering og innsamling av nyttevekster i Norge. Han er den som sammen med Geir Flatebø kanskje har fulgt Sarpo Mira lengst her i Norge. Foto Anders Nordrum

Nå blir sorten år om annet tilbydd som rene miniknoller fra Overhalla klonavelssenter gjennom KVANNs unike program for å gjøre ulike gamle og nyere sorter tilgjengelig. Lone Dybdal, som er nøkkelpersonen og primus motor i den praktiske gjennomføringen i regi av KVANN, forteller at de gjennom prosjektet ønsker å bidra til å spre et friskt potetmangfold, og samtidig demme opp mot deling av poteter mellom hageeiere. De er som både mattilsynet og yrkesdyrkere, svært opptatt av potethelse og alt som kan hindre spredning av alvorlige sykdommer som potetcystenematode. Mer om KVANNS og Lones arbeid mot slutten av artikkelen.

Lone Dybdal tar ansvar for KVANNs distribusjon av miniknoller. Foto Lone Dybdal

Derfor dyrker vi i fjellet

For å unngå bruk av plantevernmidler i oppformeringen, har vi valgt å legge vår oppformeringsfeltet til fjells. Her er smittepresset lite og sjansen for å resmitte poetetene med ulike virus og plantesykdommer marginaliseres.

Ved å dyrke på en stølsvang 900 moh i Valdres trekker vi oppformeringen ut av potensielt smittefarlige områder og optimaliserer plantehelse til startkulturene. Foto Anders Nordrum

Startkulturene vi nå skal sende ut til interesserte, startet som invitro vevsplanter fra Overhalla i vår. De små plantene var gjennom etterjulsvinteren dyrket frem i agar i laboratoriet der vi hentet de 3 mai.

Meristemplanter fiskes opp fra agar og prikles over i pluggbrett med veksttorv 7. mai Foto Anders Nordrum

7. mai priklet vi plantene over i pluggbrett med ren veksttorv her hos oss i Valdres, og dyrket de videre med brenneslevann som eneste næringskilde.

Prikling av meristemplanter 7. mai. Foto Anders Nordrum

5 juni ble de pottet opp i 10 cm potter og 21 juni ble de plantet ut på 900 moh på Brattstølen i Tisleidalen.

Barbro planter ut 21. juni på 900 moh. Foto Anders Nordrum

Feltet har kun blitt gjødslet med brenneslevann og lokalt gressdekke. For å heve temperaturen og stenge ute mulige smittebærende insekter, er det brukt fiberduk gjennom hele vekstsesongen. I denne jorden er det aldri før dyrket poteter, og etter prøvetaking for potetcystenematoder er produksjonen nå godkjent som settepotet merket som startkultur fra meristem fra Norgro AS.

Startkultur

Dette er en arbeidsintensiv og kostnadskrevende produksjon, men den sikrer et renest mulig plantemateriale for hageeieren. De blir fra Datsja solgt ut som startkulturer med tanke på oppformering i egne kjøkkenhager for den enkelte dyrker. Vi kan etter denne sesongen tilby ca 200 startkulturer a´ 300gr fra fjellfeltet. Pris pr pakke er kr 200,- pluss porto. Bestilling skjer på post@datsja.no,

Pakke klar til utsending. Foto Anders Nordrum

Utsending i høst

Så lenge det ikke er stor fare for frost under forsendelsen, ønsker vi å sende ut materialet i høst - resten må evt vente til vi er utenfor frostfaren til våren.

NB

Vi er nå tomme for startkulturer av Sarpo Mira og har derfor ikke mer å sende ut annet enn til de som allerede har fått bestillingen sin bekreftet. Det blir mulig å få kjøpt noe småplanter her hos oss til våren. Etterspørselen er stor og produksjonen økes i fjellet sommeren 2020.

Det er ulovlig å dele settepoteter med andre, siden faren for smittespredning av bla potetsystenematode er stor ved flytting mellom hager. Vi ber derfor alle interesserte om bare å bruke godkjent settepotet.

Gjødselvanning med brenneslevann. Bilde Aslaug Steen

Hypping før dekking med gress. Foto Anders Nordrum

Med fiberduk over, ble veksten på plantene overraskende god frem til frosten her svidde toppene og vi høstet 7. september. 4 måneder etter at meristemplantene ble hentet på Overhalla. Foto Anders Nordrum

Om Sarpo Miras historie

Av Stephen Barstows

Historien om Sarpo potetene fortelles her http://sarpo.co.uk/history. Utgangspunkt var en Ungarsk familie (Sarvari) av potetforedlere som ble oppdaget av en fra Skottland. The Sarvari Research Trust (SRT) i Wales har jobbet videre med disse sortene og har lansert flere nye sorter.

Jeg fikk først tak i Sarpo Tominia rundt 2004 og senere i 2009 Sarpo Mira og Axona fra et annet medlem i Planteklubben. I Storbrittania hadde man bestemt seg at Mira og Tominia var for lik og man bestemte seg å bare lansere Sarpo Mira (i 2002) i tillegg til Axona.

Avlingene ble eventyrlig i forhold til de andre potetsorter jeg dyrket. For eksempel, 21. oktober 2006 var Sarpo Tominia fortsatt grønt og fint og i full vekst og min lengste potet noen gang ble høstet:

Ikke bare var den fri for tørråte sier Stephen Barstow, den ga også stor avling.

I 2010 foreslo foreslo Planteklubben medlem Geir Flatabø, som dyrket Sarpo Mira og Axona, å ta også med tørråtesterke sorter inn i Planteklubbens sortiment:
“Dersom det er eit poeng at ein skal få ned "Potet bytting" mellom medlemmer , med tanke på å redusere smittespreiing, så må det tørråtesterke sorter inn i sortementet.

f.eks. Sarpo sortene og Setanta» (oktober 2010)

Åsmund Asdal i Genressurssenteret var enig og jeg mener at Geir sendte ham Sarpo Mira samme høst.

Imidlertid ga Sarpo Tominia større avling enn Sarpo Mira hos meg, mens Sarpo Axona ga mye dårligere avlinger. Jeg tror dette har med at Tominia er den tidligste av de tre etterfulgt av Mira og Axona og jeg har fortsatt å dyrke både Tominia og Mira. Det kan tenkes at det er Tominia som er den beste sorten hvor det er tidlig høst, feks i fjellet!

De er alle svake mot skurv.

Før reglene for bytting ble skjerpet inn, tilbød jeg i 2009 og sendte små mengder med settepotet av Sarpo Tominia til noen i Planteklubben, så jeg regner med at det er fortsatt andre som dyrker sorten!

Vi (Geir og Stephen) lyktes også med å få frem frø av Sarpo sortene og Geir lekte med drømmen om en resistent Blå Congo! Det ser ut som om Sarvari Research Trust hadde samme ide og har delvis fått det til gjennom sorten Blue Danube (knollene er tørråte resistent; se http://sarpo.co.uk/portfolio/sarpo-blue-danube )

Om KVANNs potetprosjekt.

Av Lone Dybdal

Potet er spesielt utsatt for diverse virussykdommer (tørråte, ringråte mm) og det er over mange år utviklet lovverk og oppformeringssystemer som har ført til vi i Norge har god kontroll med spredning av disse. Det er f.eks forbudt å innføre poteter fra andre land og det er heller ikke lov å selge eller gi bort settepoteter dersom man ikke er sertifisert settepotetleverandør.

I Norge har vi i utgangspunktet et betydelig mangfold av potetsorter, både sorter fra norsk foredling og gamle landsorter som er blitt bevart gjennom generasjoner av bønder og hobbydyrkere. Virusinfeksjoner har imidlertid begrenset bruken av de gamle sortene. Virus følger med plantematerialet, og man må derfor gjennom en arbeidsom og tidkrevende prosess for å få fram virusfrie kloner.

KVANN og Norsk genressurssenter samarbeider om å holde gamle potetsorter i bruk, og fordeler hvert år virusrenset materiale til medlemmer og andre interesserte. Bestillingen foregår vanligvis I februar-mars. Siden settepoteter lett kan spre alvorlige potetsykdommer er det ikke lov til å gi potetknoller videre til andre. Det er imidlertid lov å beholde knoller til settepoteter til eget bruk.

Det tar flere år fra et ønske om en potetsort fremsettes til det er potensielt mulig å tilby virusrensede miniknoller av en sort. KVANN skal på bakgrunn av bestillingene registrere hvilke potetsorter som er spesielt populære og hvilke nye sorter som etterspørres. Basert på disse innspillene vil Norsk genressurssenter og KVANN sammen ta stilling til hvilke sorter som skal inngå i potetgenbanken og etter hvert bli tilgjengelige gjennom denne ordningen med utsending av virusrensede potetknoller fra Overhalla klonavlssenter.

KVANN skal I år lage en publikasjon som inneholder en beskrivelse av alle potetsortene som har vært sendt ut gjennom prosjektet så langt, samt flere av de drøyt 80 sortene som sålang er planlagt å inngå potetgenbanken. Publikasjonen kommer også til å fokuseres på plantehelse og sykdommer I tillegg til å gi noe dyrningveiledning.

Potetprosjektet passer godt inn i KVANNs hovedformål: å fremme bærekraftig bruk av plantemangfold til privat hobby avl i Norge, samt fremme deling av sunt og sortsekte formeringsmateriale mellom medlemmene, samt kunnskapsdeling og generelt samarbeide om nytteplanter.

I 2019 var følgende sorter tilgjengelig: Beate, Brage, Truls, Gjernespotet, Hroar Dege, Kerrs Pink (blå), Ivar, Raude fra Skjåk, Shetland Black og Tysk blå.

I 2018 var følgende sorter tilgjengelig: Abundance, Buddhisten, Eggeplomme, Peik, Rød Gulløye, Sarpo Mira, Sverre, Troll, Blå Kongo og R. Islandkar.

Om miniknollproduksjon hos Overhalla: https://www.overhallaklon.no/miniknollproduksjon/
Om oppbevaring av historiske potetsorter i flytende nitrogen: https://www.nibio.no/nyheter/norske-potetsorter-skal-bevares-for-evig-tid

Medlemsskap i KVANN

KVANN som er den norske delen av den verdensvide Seed Savers bevegelsen og er en ideel organisasjon som jobber med registrering, bevaring og deling av viktig plantemateriale. Medlemskap koster 250,- pr år og gir deg tilgang til nyhetsbrev og deltakelse i de ulike faggruppene (laugene) der plantemateriale registreres og deles mellom medlemmer. Det er også gjennom medlemskap i KVANN du kan du får tilgang til det store mangfoldet av gamle og nyere potetsorter. Nettsiden for registrering av medlemsskap er for tiden nede, men etter 15. september er siden igjen oppe å går.

Sarpo Mira på Face book

Ved kjøp av friskt materiale gjennom Datsja eller KVANN, vil du få tilbud om å bli medlem av en egen fb-gruppe for å dele erfaring med sorten. Alle potetsorter har sine styrker og svakheter, særegenheter og unike muligheter og det viser seg ofte at erfaringsutveksling er en god ting, spesielt i startfasen. Dette kommer vi tilbake til senere.

Beredskapspoteten Sarpo Mira