Kle Norge i grønnsakshager!

Hjertet, hjernen og gartneren bak norges største face book side for grønnsaksdyrkere - «Grønnsaksdyrking i Norge» - henter sin kunnskap og inspirasjon fra kjøkkenhager på islands skarpe lavajord, datsjaer i Sibir, russlands svartjordsbelte, norske og skandinaviske kjøkkenhage entusiaster og ikke minst fra sin egen hage på Jessheim. På spørsmål om hva målet med siden er, svarer Gunn Marit Apeland: Å kle Norge med grønnsakshager! Face book siden med drøyt 18200 engasjerte følgere, bidrar til erfaringsdeling og matvareberedskap på sitt aller beste.  

Gunn Marit i sitt rette element. Tomater og sortsvalg har hun mer enn middels kunnskap om. Foto: Anders Nordrum

Gartnerspiren

Gunn Marit har en åpenbar interesse for alt som lever og gror - og hun er energisk.  På våre to knappe timer, introduseres undertegnede for både mann, barn, hunder, hester, høner, kalkuner, drivhus, vindruer, tomater, et formidabelt grønnsaksmangfold og en oppriktig entusiasme for brukerne av fb-siden. Hvorfor hun landet ned på gartnerfaget, skylles i følge henne selv mye det at hun vokste opp hos besteforeldrene sine på et lite småbruk, der grønnsaksdyrking og utnyttelse av ressurser fra natur og hage var en sentral del av sommeraktivitetene. Det lille veksthuset, grønnsakshagen, frukthagen, sopp og bær fra skogen, og hvordan alt ble tatt vare på, konservert, tørket, syltet, saftet forvellet, lagt i potetkjelleren eller fryst ned. Gleden over å se ting spire og gro satt veldig sterkt i henne så langt bak hun kan huske.

En ting er sikkert:- at hun valgte som hun gjorde, betyr mye for veldig mange. Ikke bare administrerer hun fb-siden, hun er også en skattet og mye brukt kurs og foredragsholder rundt i hagelag og andre sammenhenger der kjøkkenhagen står i fokus. Det gror på mange plan rundt damen med  gartnerutdannelsen fra Island.

For mine besteforeldre var broccoli noe nytt - i dag er det en selvfølge sier Gunn Marit. Yacon fra Peru er for oss en ny grønnsak. Den minner om vannkastanje og er lett å dyrke forteller hun. Foto: Gunn Marit Apeland

Tanken bak

Da hun startet fb-siden i 2015, var det med ønsket å lage en plattform for de med genuin grønnsaksinteresse på alle nivåer. Årsaken var at andre grupper om grønnsaker som jeg var i på det tidspunktet var veldig dårlig moderert, og nytting info druknet i feilinformasjon. 

Jeg ville laget et sted der det var helt ok å være brennende entusiast om grønnsaker, og jeg ønsket å dele kunnskapen min, og la andre dele sin. Derfor blir det slått hardt ned på råd som kan være skadelige eller farlige, eller ting som går mot norske regler eller Mattilsynets ønsker, jf settepoteter. 

At hun har lykkes er lett å se - men at det må være krevende, er minst like åpenbart. Med en fb-side som nå har drøyt 18.200 engasjerte følgere, kreves et varmt hjerte, formidlingsevne, faglig innsikt og et konstant våkent øye for klimaet og tonen i debatten. Å være administrator krever tilstedeværelse skal siden forbli et godt og trygt sted å ferdes for stadig flere nybegynnere med «selvfølgelige spørsmål». Gunn Marit er romslig og bryr seg om menneskene, kanskje er det derfor siden fungerer så godt?

Vi er pr i dag 4 som modererer, og det største lasset dras nok av Anita. Fantastisk flink dame som jeg gikk på landbruksskole med for evigheter siden.   

At siden har blitt så stor og har så høy trivsel, er i følge Gunn Marit, ikke minst på grunn av relativt brutal moderering. Om noen er direkte ufine, sprer spam eller lager kvalme blir de kastet rett ut og blokkert. Det sparer oss for mange nettroll. Gunn Marit og de andre moderatorene vil ha det ordentlig og trygt på siden.

Åkerbønner (bondebønner, valske bønner eller hestebønner) Er en proteinrik grønnsak vi med letthet kan dyrke mer av - og sortsmangfoldet er stort. Finner du riktig sort kan den dyrkes lett over mye av Norge. Foto Gunn Marit Apeland

Island og andre klimasoner 

Etter å ha jobba som gartner på Island i 9 år var det helt klart at mye kunne dyrkes under tøffe forhold, mye mer enn jeg hadde trodd fra jeg var barn. Og i stede for å kjøpe grønnsaker som var avlet fram som blikkfang og egna for sydlige strøk begynte en jakt på frø fra områder i verden med kort og kald sommer. Høyt til fjells, langt mot nord. Jeg har kjøpt, byttet til meg og fått i gave frø fra Andes, Alaska, Sibir, Smokey Mountains, fjellstrøk i Europa, og generelt alle steder der det er kald, hvor grønnsaker dyrkes. Å teste ut disse har vært en lidenskap nå gjennom flere år.

Jeg ble drevet videre av avisartikler om dyrking, historier jeg fikk fortalt, og etter at jeg begynte å bruke Facebook aktivt rundt 2008 ble en helt ny verden åpnet, en verden der jeg kunne finne mennesker med samme interesse som seg selv, langt vekk, samtidig så nære i tema relaterte grupper.

Gunn Marit er grønnsaksidealist med vyer og sterke meninger. Hun forteller at det er veldig mange entusiaster som driver med eksperimentering, mikroformering, utprøving og testing innen grønnsaksdyrking og avl. Mange har litt utdanning, men jobber kanskje til daglig med helt andre ting. Disse menneskene tar vare på det genetiske mangfoldet vårt, går mot strømmen av F1 hybrider og store syndikater, og deler sitt frø til sine venner, verden over, uten å be om annet enn at det blir dyrket videre.

Det finnes mye å velge i som ikke er F1-hybrider og som lett kan formeres videre av egne frø. En av Gunn Marits tomat favoritter er Hundreds and thousands. Navnet sier det meste og smaken er av de beste. Foto Anders Nordrum

Å lære å jobbe med og rundt sitt eget klima er essensielt! Typisk for hagefolk er at alle drømmer om noe bedre, noe varmere, noe mer frodig. De ser ikke at det de har allerede er bedre enn det mange andre har, og på grunn av at vi har et litt utfordrende klima slipper vi unna mye sykdommer og skadedyr som er alvorlige problemer lenger sør, i mildere strøk. Hvis vi tilrettelegger, forkultuverer, tenker på le og mikroklima, vurderer et lite drivhus, da åpner det seg mange muligheter.

Mens vi eksprimenterer og tester ut, så må vi også ta vare på det vi har. Planter som har blitt klimatilpassa til steder her oppe i nord gjennom ti-år og hundreår! Gamle sorter av grønnsaker utviklet før den moderne grønnsaksavlen skjøt fart. Dessverre har vi i Norge ikke vært alt for flinke til å samle frø. Da SESAM (svensk frøsamlerforening, søsterforeningen til KVANN i Norge) gjorde et opprop om erter for noen år siden, fikk de inn haugevis av gamle sorter. I Norge kan det telles på to hender, og de fleste av de er gamle handelssorter som NordGen har ivaretatt. Vi må ha respekt for den kulturarven som matplantene våre utgjør! De er levende kulturminner!

Før var vindruer for de beste områdene av landet. Nå kan de dyrkes svært mange steder - bare man finner de riktige sortene. Under Sovjet tiden, ble det foredlet frem et sortsmangfold som skulle kunne dyrkes fra nord til sør i det enorme samveldet. Foto: Gunn Marit Apeland

Kunnskap er beredskap

Mitt største ønske for siden og for alt jeg gjør som er grønnsaksrelatert, er at det kan få folk til å dyrke litt mer av maten sin selv. Vi er så sårbare i dag, vi har vent oss til å få alt mulig fraktet til oss, hele året. Frukt og grønnsaker fra middelhavsområdet hele vinteren gjennom, sukkererter som flys inn fra Kenya! Ressursmessig er det helt bak mål! Hvorfor kan vi ikke spise lagringsgrønnsaker, vinduskarmsdyrket salat, forvellede belgvekster og slikt i Norge når det ikke er sesong for å dyrke tingene? Og hva gjør vi om tilgangen på disse luksusgrønnsakene brått blir mindre? Jeg sier ikke at vi skal skru for all import i dag, men alt vi produserer selv bidrar til at du spiser mer kortreist, sunn mat dyrket så økologisk som du bare vil! Det blir ikke mer bærekraftig enn det! Hva skal vi med hvitløk fra Kina når vi kan dyrke hardneckhvitløk i Skandinavia? 

Vekselbruk: Når sesongen er slutt flytter hønene inn i veksthuset. Plantene felles ned på bakken etterhvert, og hønene roter opp gjorda, spiser det de finner av mat, og gjødsler grundig. Før neste sesong flytter hønene ut, huset vaskes ned og alt er klart. Har ikke hatt overvintrende skadedyr eller andre ptoblemer når jeg kjører vintersyklus med høner, og de får et mye hyggeligere sted å bo. Varmelampe for å unngå at vannet fryser. Bilde øverst Gunn Marit Apeland. Nederst: Anders Nordrum

Gunn Marit er betenkt på deler av vår tilnærming til hva som er bærekraftig, både når det gjelder transporten av frukt og grønt, dyrefor og andre landbruksprodukter. Selv har hun og familien et utvidet «kjøkkenhage prosjekt» som også innebærer høs og kalkuner. Det er viktig at ungdommene i huset får med seg et like nært, ansvarlig og realistisk forhold til hvor maten kommer fra, som hun selv fikk gjennom sin egen barndom. En dag kan disse kunnskapene bli avgjørende viktige igjen.

Lenken til siden er https://www.facebook.com/groups/342276299297256/?multi_permalinks=1249852331872977&notif_id=1573971876946023&notif_t=group_highlights