Brennesle kan være både mat, kosttillskudd og gjødsel - ja til og med fiber til tekstiler. Få planter - om noen - dekker så mange behov, uten å kreve annen plass enn utkanter og grøfter som vokseplass. For Stein Erik Losnegård er den et viktig element i det daglige kostholdet.

Arven

På gården Paulsrud i Reinsvoll er det meste foreløpig i oppstartingsfasen og ingen kulturer er skikkelig i gang, med unntak av brennesle som er riktig og frodig tilstede til stor glede for den nyetablerte bonden. Stein Erik har hatt en stadig voksende glede av å høste fra naturens spiskammer. Sopp, bær og urter hentes årlig hjem og i en særstilling her står altså brennesle. Nå har han jordekantene fulle og ser på det som en stor ressurs.

Jordekantene er for Stein Erik en sammenhengende grønnsakshage.

Godt dokumentert

Brenneslens favorittstatus er ikke tatt ut fra løse luften. Går man inn på den ofesielle norske matvaretabellen https://www.matvaretabellen.no/brennesle-raa-06.118, er det lett å se hvorfor. Med et nesten like høyt antioksidantnivå som blåbær, stiller den i særklasse. I en artikkel fra Forskning.no https://forskning.no/bioforsk-partner-planteverden/stornesle--sviende-ugress-og-superfood/619195 beskrives den som “en av våre eldste og mest allsidige planter. For når brenneslen kokes eller tørkes forsvinner giften, og planten kan da brukes i både mat og drikke. I urtemedisin har brenneslen også lang historie”. Videre i artikkelen berøres forøvrig flere både dokumenterte og påståtte effekter, men her må leseren selv sortere hva som er antagelser og hva som er faktabasert. Uansett er næringsverdien godt dokumentert. Matvaretabellen er detaljert og for omfattende å gjengi, men om vi tar innholdet av protein og C vitamin som to parameter, er det interresant å se at brennesle pr 100 gram rått har 5,9 gram protein, grønnkål 3,8 gram og sukkerert 3,5 gram. Tar vi C-vitamin med samme utgangspunkt, viser det 175 mg for brennesle, 120 mg for grønnkål og 46 mg for sukkerert. Neslesanking kan altså med fordel gå inn i grønnsakshøstingen.

Stein Erik spiser gjerne frøstander rett fra planten. Det brenner ikke og er en proteinrik og smakfull turproviant.

Blad, skudd og frø

Stein Erik bruker brennesle hele året. Siden planten er tynnbladet, er den også lett å tørke og lett å lagre. Tørr er den også lett å videreforedle til suppe, te og inn i andre retter. Selv bruker han tørkede blader mye i middagsretter, i brød eller som te. Men hans største favoritt er frøene - med sitt høye innhold av protein.

Stein Eriks favoritt er brenneslefrø. De er svært proteinrike, har en nøtteaktig smak og er lette å lagre over tid.

Høsting og lagring

Blader høster Stein Erik på våren når de er mest næringsrike. De tørker etter et par dager og kan da dras raskt av stengelen uten at du brenner deg. Frøene bør tas når aksene så vidt har begynt å drysse. De kan ristes i et klede og løsner da greit. De har en tendens til å komme med mye insekter. Derfor bør de ligge i tynne lag noen dager, til insektene er krøpet ut. Frøene tørker langsommere og kan gjerne ligge med et klede over seg slik at de er helt tørre før de lagres varig.

Oppskrifter

Både frø og blader gir en nøtteaktig smak, sier Stein Erik. Hos frøene er smaken sterkest. De kan fint brukes i hverdagsbakst som rundstykker - og i julebakst for å gi en god smak, for eks en teskje sammen med andre krydder. Eller en kan la brennesle være hovedsmak ved å helle på noen spiseskjeer og ikke ha andre sterke krydder i deigen.

- Bruker du bladene i bakverk, er det lettest om de er tørket, og pulveriseres med fingrene, slik at de går fint inn i deigen.

Stein Erik pleier å tilsette pulveriserte blader tilsvarende to spiseskjeer til to brød. Hvor mye du tar i avhenger av om du vil ha mye nøttesmak eller ikke.

- På samme måte kan du bruke frø eller blader i maten i tillegg til andre krydder. Selv bruker han brenneslefrø på samme måte som pepper eller salt, og får da i seg fin næring i hverdagen. En brenneslesuppe kan være godt, men det lager man jo kanskje en gang i måneden. For mye av det gode blir en jo fort lei, og brennesle er jo en av mange bra vekster og ikke den eneste.

Gikk forfedrene våre kledd i brennesle?

Neppe i stor stil, men tittelen på en artikkel https://www.uib.no/aktuelt/36778/gikk-forfedrene-våre-kledd-i-brennesle fra Universitetet i Bergen viser på at det var i bruk. Hvor mye vet vi ikke, men brukt ble den og hadde helt sikkert flere anvendelser enn bare klær. Hvor aktuell den er som fiber i dag er usikkert, men i et beredskapsperspektiv, er det interresant å merke seg at “bastfibrene i neslestilkene blitt brukt til å veve tøy av helt tilbake til år 600.” Kanskje kan den i mangel på annet tvinnes til enkle snorer og tau?

En trofast venn i nøden

Om mye skulle svikte, kommer brennesle med friske næringsrike skudd om våren og bidrar til sunn suppe og stuing for oss - og kraftig gjødsel til plantene. I tider med brysomme infeksjonssykdommer er et variert og antioksidant rikt kosthold bra for kroppens motstandsevne. Gjennom tørkede blad og frø kan man lett fylle opp et næringsrikt lager for resten av året. Brennesle kan være en innpåsliten nabo i hagen - men ingen planter er en så god venn i nøden.

Brennesle gir en balansert og riktig næring til plantene. I beredskapshagen bruker vi den for å få nyplantede grønnsaker i gang på forsommeren, og på tomater og agurker hele sommeren.

Brennesle - grønnsaken som dyrker seg selv