Sånn kan vi lagre egg fra hagens høner gjennom et helt år.
Egg kan fint lagres ferske i 12 måneder om vi bruker våre forfedres metode - vannglass. I et beredskapsperspektiv kan det være lurt å lære seg metoden, enten vi bare har noen høner i egen hage eller får mulighet til å kjøpt inn et større parti ferske uvaskede egg.
Kjøkkenhagens lille hønseflokk kan holde eggleggingen i gang gjennom hele vinteren ved at vi gir de kunstig lange dager og proteinrikt kraftfor. Hadde de fulgt naturlig daglengde, ville eggleggingen stort sett opphørt i oktober og først kommet gang igjen mot slutten av mars. På den måten hadde hønene fått en hvileperiode, blitt mindre slitne, levd lengre og gitt egg i flere år - men samtidig vi ville manglet egg store deler av året om det da ikke fantes en måte å langtidslagre på..
Før hadde de ikke kunstig lys, og gjennom vinteren levde hønene på enklere kost og kjøkkenavfali, mens de på våren og sommeren fikk bedre for og dessuten kunne komme ut å plukke mark, insekter og annet proteinrikt som ga fine egg med god lagringsevne. Særlig disse vår- og forsommereggene ble brukt til lagring.
Vannglass
Vannglass må ikke forveksles med å legge egget i et glass vann for å se om det er ferskt - vannglass er en konserverings måte for egg. Min mor Sophie, forteller at hun i sin barndom på 1940 tallet ofte måtte gå ned i kjelleren etter egg som lå i vannglass. En merkelig kald tyktflytende væske som kunne lagre egg gjennom vinteren. Lagring av egg i vannglass var en metode som var nødvendig før man kunne påvirke hønene til å verpe hele året og før kjøleskapene var allemannseie.
Professor Johs Høie ved Norges landbrukshøyskole på Ås, skriver på 1940- tallet i heftet: “Notater til Forelesninger om fjørfe del 2, om Egg og ruging” på s 33. at : “Skal en lagre noe lengre tid, legger en gjerne egga i en konserveringsvæske. Væsken holder bakterier og sopp vekk og hindrer egga i å tørke ut. En ulempe er at en del av konserveringsvæsken trenger inn gjennom skallporene og kan gi egget bismak. Kalkvatn er vanlig brukt som konserveringsvæske. En bruker 1 kg frisk nylesket kalk til 100 l. vatn. Setter en til 100 g koksalt, vil det ta vekk noe av den lutaktige kalksmak som eggene ellers kan få. Oppløsningen skal være så tynn at den har samme konsentrasjon som egginnholdet. Da vil det bli liten passasje gjennom skallhinnen, og smaks- endringene blir mindre. Istedenfor kalk kan en bruke vannglass. I det store kan eggene lagres i svære beholdere av kalkvann, eller nå enda bedre - de kan settes inn på kjølelager. Når egga har vært konservert i kalkvatn eller vannglass, mister de noe av sin "friskhet" og aroma og egnar seg ikke til bløtkoking, men sin verdifulle og allsidige næring beholder de.” Les hele forelesningshetfet her: https://nmbu.brage.unit.no/nmbu-xmlui/bitstream/handle/11250/2598803/Notater%20til%20forelesninger%20i%20fjørfe%20-%20Del%20II%20-%20Egget%20Ruging.pdf?sequence=1&isAllowed=y&fbclid=IwAR2kopHFSPdLMmvlyQykMwQ1PjJj-VyCykAia-LxuOQlYR26L6JaNA50yUc
Han understreker tidligere i heftet at det er ualminnelig viktig med rene og feilfrie egg for lagring på denne måten. Egg MÅ IKKE vaskes og eventuelle urenheter må fjernes forsiktig med stålull før nedlegging.
Stoffet du bruker sammen med vann er Kalsiumhydroksid Ca(OH) også kjent som lesket kalk , hydratkalk eller kalkhydrat. Det får kjøpt blant annet på Felleskjøpet. https://www.felleskjopet.no/planteproduksjon/korn/kalk/med-magnesium/agri-hydrat-kalk-20kg-55076/
I vår tid
Vi har ikke prøvd dette selv, men erfaringene fra gammel tid er solide og gode og om du går til bloggen Villmarkshjerte.no http://www.villmarkshjerte.no/2020/01/1-ar-gamle-egg-til-lunsj.html?fbclid=IwAR1qk4DQ9yxSMwSGOoW7mWB8qbGcJHPXJIJO8mc403W9rv_0lnMT2z591jE finner du et nytt godt lite forsøk. Trenger du å se mer i praksis, kan du gå til The homestading Family på https://homesteadingfamily.com/preserved-eggs-water-glassing-eggs-for-long-term-storage/
Høner i hagen
Høns i hagen er koselig, men har også noen utfordringer og det er viktig å sette seg godt inn i hva det innebærer før man setter i gang. Det kan være klokt å velge rolige raser og ut i fra Johs Høyes kompendie, kan det tyde på at egg fra ubefruktede høner har bedre lagringsevne. Det siste er kanskje også en fordel med tanke på hanegal og de utfordringene det innebærer for nabolaget. En god bloggartikkel finner du på Spiselighagen.no https://spiselighage.no/2020/06/01/honer-i-hagen/ og det kan være nyttig å knytte seg opp mot feks fb-siden Kjøttkanin og fjørfe https://www.facebook.com/groups/765755490124198.
Kurs i beredskapshagen
De to siste årene har blitt kraftig amputert med hensyn til å kunne gjennomføre kurs om Beredskapshagen her hos oss i Valdres. Vi håper det nye året byr på lavere smittetrykk og mindre restriksjoner. Går det som vi håper blir det lagt ut både vinterkurs, podekurs, vårkurs og høstkurs i 2022.
Boken om Beredskapshagen
Vi var heldige å bli utfordret til å skrive boken “Beredskapshagen - slik får du mat ut av plenen” sommeren 2020 og boken kom ut på Manuskript forlag i mars 2021 og er nå solgt i mer enn 2000 eksemplarer. Målet har vært å komme lengre ut med budskapet om mulighetene som ligger i en plen og lokale ressurser. Du finner den på de fleste nettbokhandler eller du kan bestille den direkte hos oss på post@datsja.no. Pris 350,- pluss porto kr 70,-
Les mer om boken her: https://www.datsja.no/blogg/2021/2/20/hva-gjr-du-hvis-norge-rammes-av-en-matvarekrise