Aldri har jeg fått så fine grønnsakplanter som etter at jeg begynte å så de utendørs i januar og februar, forteller Anita Lislien fra Nore (H-5). Hun er en av mange som har gjenoppdaget en gammel metoden - gjort på en ny måte.

Velprøvd

Gammelt er det, og vi skal ikke lengre tilbake enn 1950 tallet før det var vanlig i mange gartnerier å så grønnsakplanter i kaldbenk på senvinteren - eller at det ble sådd gulrot (og flere andre grønnsakslag) direkte ute på seng senhøstes før snøen la seg, for på den måten få ekstra tidlig avling neste år. Man var altså ikke så redd for kulden. Sigurd Lysbakken skriver om såing av kål i sin bok “Kortfattet lærebok i havredyrking” fra 1924 at: “Det går meget godt an …. å bearbeide å slettrake sengen om høsten…..la den ligge udekket om vinteren og å så frøet på telen (på frossen jord) straks sneen har gaaet bort. Frøene pleier da å spire samtidig som telen går ut.”

Når det er sagt, må det også legges til at mye av den vintersåingen som nå gjøres rundt om kring, går lengre enn de gamle gartnerens gjorde for 70-100 år siden. Vi er i ferd med å vinne ny kunnskap - viktig kunnskap - til nytte, glede og hage-beredskap.

Det spirer på vinterstid hos Anita Lislien i Nore Uvdal.

Som så mye annet gikk kunnskapene i glemmeboka da vi fikk hjelpemidler til å gjøre ting på enklere, raskere og mer forutsigbare måter. Det hadde jo sine opplagte bakdeler når de var prisgitt våren og været og ikke helt visste når plantene ble ferdige. Med lys og varme kunne det planlegges og styres til faste datoer.

Sett i et beredskapsperspektiv er kunnskapene om utendørs vintersåing for å lage egne grønnsakplanter både nyttig og viktig. Som en av administratorene i Facebook gruppa Grønnsakdyrking i Norge, får Anita del i manges erfaring fra hele landet. Samtidig har hun gjort sine egne og er overrasket over både hvor enkelt det er og hvor gode plantene blir.

Merethe Lauen er en av de norske hageformidlerene som dyrker hele året ute. Du kan følge henne på Fb_siden Mat i hagen. I vinter var det ned mot 13 kuldegrader i flere uker, men det gikk bra.

I mangel på plass og lys

For Anita begynte det med plassmangel. I en liten leilighet begrenser såplassen seg, og det å kunne bruke området langs veggen ute, åpnet for nye muligheter. Her er det lyst og lett å komme til for å stelle.

Hun sår frøene i potter på vanlig måte, plasserer de i klare stablekasser med litt kvist i bunnen for drenering, vanner de nysådde pottene med et lag snø, plasserer kassen langs veggen og legger lokket på. Hvor lang tid det vil ta før spiring, avhenger av temperatur, men du må beregne mange flere uker enn innendørs.

Nysådd i Valdres 27 februar 2021. Legger snø på med en gang for å vanne sakte opp. Pottene står på granbar for å drenere.

Mange ulike grønnsaker og urter

Anita sår hodekål, grønn- og svartkål, kålrot, brokkoli, blomkål, kålrot, knutekål, ruccola, rødbeter, mangold, amarath og spinat, dill, salater og flerårige urter av ulike slag. Plantene blir robuste og fine og hun opplever ikke å få problemer med stokkrenning (at planten går i blomst) slik varmtdrevne småplanter ofte gjør når de får kulde etter utplanting.

Temperatur og tørke

Det er helt tydelig at frø som spirer under slike vekslende temperaturforhold tilpasser seg og klarer mer enn planter sådd inne. Hvor lave temperaturer ulike grønnsaker tåler under og etter spiring vet vi ikke, men hos oss i Valdres har vi hatt -10C etter spiring på både kål og salat uten å se skader.

Det mest sårbare punktet er tørke, sier Anita. Om tørken skyldes tørr jord eller at jorden er frosset og plantene ikke får sugd opp vann, er samme problemstilling. Og hennes erfaring er at et dekke med snø direkte på plantene er beste beskyttelse. Er plantene frosset om morgenen eller i perioder, så legg over ett lag snø som sakte kan få tine over pottene når sola kommer frem igjen.

Det kan bli for varmt i kassene, derfor er det viktig å unngå å plassere kassene rett i sola, men heller på skygge eller halvskygge - dette gir også mindre temperatursvingninger gjennom døgnet. Skal du lage hull for lufting, så lag de øverst på siden og ikke i lokket - hull i lokket vil samle vann i kassa når det regner.

Dette er svært interessante erfaringer. Og sett i vårt perspektiv er det som Andrew Mc Million i KVANN sier ikke alltid så interessant å vite hva som er optimal spiretemperatur for en plante, men heller kanskje hva som er minimal spiretemperatur, selv om selvfølgelig også minimum, optimum og maksimum spire tematurer også er vesentlige.

I lenken under finner du et meget lærerikt foredrag av Andrew om temaet

https://www.youtube.com/watch?v=FjziC-esRwM&list=PLiAXzovWxNccJpD6SutMRR-NEFdDLbO_N&fbclid=IwAR1EwftIiMCQiZ6WjCX8ELqj5MsLuyaZrCPVmT9sezD-R6rhtk9UPUHhU7A

Andrew Mc Million i KVANN mener det er flere gode grunner for teste hvor kaldt vi kan så.

Mye å lære

Ikke alt vil tåle hard frost etter spiring, dette er derfor ikke en metode for agurk og squash. Hvilke planter som kan såes utendørs på denne måten - i ulike landsdeler - må bygges på prøving, feiling og erfaringsutveksling. Å følge med på Anita Lislien og andre i fb-gruppa «grønnsakdyrking i Norge», KVANNs fb-side og ikke minst erfaringene til både svenske Sara Backmo og norske Merethe Lauen på fb-siden «Mat i hagen», Marie Berg Hestad med Det grønne skafferi og flere, vil gi mye innsikt og være en god pekepinn på hvordan og med hva du enkelt og trygt kan starte. Dette er vinn - vinn, for du sparer plass, får bedre planter og du holder i hevd kunnskaper som vi alle kan få bruk for i fremtiden.

På terrassen hos Merethe dyrkes det hele året.

Ny bok om beredskapshagen

I mars kommer boken «Beredskapshagen - slik får du mat ut av plenen» ut i bokhandelen. Du kan lese mer om boken her: https://www.datsja.no/blogg/2021/2/20/hva-gjr-du-hvis-norge-rammes-av-en-matvarekrise

Så småplantene utendørs nå