At brennesle er en god gjødselkilde i form av brenneslevann er godt kjent, men hva med alle de andre ugresslagene, kan de også brukes? To innsatte ved fengselet i Valdres ville denne våren prøve å finne ut mer. Resultatene overrasket, gjør lukingen meningsfull og er interresant i et beredskapsperspektiv.

Det kjente

Brennesle og valurt som har ligget i vann over 2-3 uker og gått i oppløsning gir allsidig og rik tilgang på de viktige plantenæringstoffene for alle hagens vekster, dette er godt dokumentert. Samtidig opplever mange at tilgangen på disse to planteslagene er noe begrenset og leter derfor etter alternativer. Nå er selvfølgelig husdyrgjødsel, urin, gressdekke, tang og tare, kompost osv der som en del av grunngjødslingen, men ikke alltid nok, så hva om ikke bare brennesle, men også annet ugress kunne brukes i gjødselvann produksjonen?

Nå skal det sies at mange allerede praktiserer å kaste alt mulig i “brennesledunken” og mener å se greie resultater, slik vi ofte ser det på østeuropeiske datsjaer, men hvor næringsrik er det enkelte planteslaget?

Gjødseldunk med “alt mulig” på en østeuropeisk datsja. Her ble alt av ugress og grønnsakrester omdannet til næringsrikt gjødselvann.

To ildsjeler og en ide

Dette året har vi hatt med oss to godt over gjennomsnittet fremoverlente, arbeidsomme og iderike karer i fengselets grønne del. Ikke bare har de med stor glød gjennomført produksjonene av stemor, grønnsakplanter og nå kjøkkenhage, de har også med en forskers nitidige nøyaktighet satt seg som mål å finne ut litt mer eksakt om noen av hagens ulike “ugress” sitt potensiale for produksjon av gjødselvann.

Når vi bare vet at alt resten av det som skal lukes her kan bli til flott gjødsel får meldestokk en litt annen status.

Næringsinnhold

For å finne ut hvilke planter som gir hva av næring i et gjødselvann, laget de i stand fire dunker med ulike planteslag, i dette tilfellet brennesle, meldestokk, groblad og rødkløver (rødkløver kom med til sist og har derfor ikke sammenlignbare tall foreløpig). Dunkene ble tilført like mange liter vann og like stor vekt av sitt respektive planteslag. Når plantene etter noe tid gikk i oppløsning, rørte de opp blandingen godt før de målte strømmlednifngsevenen i vannet, noe viser hvor mye næringssalter som er tilgjengelig.

For å ha noe å sammenligne dette med er det greit å ta utgangspunkt i at gjødselvann med en standard gjødselblanding til planter i veksthus gjerne ligger på et ledetall mellom 1,5 og 2,5, noen ganger mindre og noen ganger mer. Dersom vi tar ledetallet på ren urin, vil ledetallet ofte ligge opp mot 16-17 og må derfor tynnes kraftig ut før bruk. Når vi her hjemme fyller en dunk stappfull med brennesle og vann, og så lar dette brytes ned, vil ledetallet gjerne ligge på 6 til 7 etter 2-3 uker og må derfor også tynnes ut før bruk.

Når mine to medarbeidere skulle gjennomføre forsøket, tok de kun 2,5 kg plantemasse av hvert slag til ganske mange liter vann, noe som ga en svak blanding, men siden det var like mål på vann og plantemasse, blir resultatet sammenlignbart.

Den store overraskelsen

Siden kløver enda ikke er sammenlignbar, lar vi den ligge og begynner med groblad. Den viser i dette eksperimentet et ledetallet på 1,2 etterfulgt av brennesle med et ledetall på 1,4 og som den store overraskelsen viser meldestokk et ledetall på hele 2,9. Mine medarbeidere gjødsler nå tomatplanter i ulike murerstamper med de ulike blandingene og vi ser allerede stor forskjell. Etter ferien skal denne artikkelen korrigeres slik at videre utvikling på ledetall og vekstresultater gjennom sommeren kan flettes inn.

Meldestokk viste seg å være den suverent beste, med et ledetall høyt over både brennesle og groblad.

Foreløpig konklusjon

Mye tyder på at alt ugress kan brukes dersom vi tar utgangspunkt i erfaringene vi har sett på østeuropeiske datsjaer, og ut i fra dette lille forsøket, ser ut til at brennesle kanskje ikke nødvendigvis er den eneste og beste, kanskje er meldestokken en like stor ressurs. Det kan i tilfelle bli en god motivasjon for å gå ut å luke både i egen og andres hage.

Forbehold

Denne lille testen tar ikke høyde for hvilke utviklingsstadie de ulike ugressplantene befinner seg i når de legges til gjæring, det gjør resultatene usikre. Vi vil også minne om at mange ugressfrø overlever prosessen i gjødseldunken og kan derfor bidra til spredning av gressfrø.

Takk

Av personvernhensyn kan ikke navnene på mine to medarbeidere brukes, men jeg vil takke for arbeidet de to har gjort og gjør, for det er med å peke på at slitsomt ugress faktisk er en betydelig ressurs, og det er viktig i et beredskapsperspektiv.

Alt ugress kan bli god gjødsel