Tid for å samle vårens så-jord
«Porøs, muldrik og kraftig» var grunnoppskriften på den gode så-jord. Gjerne også «svart mold fra en løvskog» står det i læreboka fra 1909. Helst skulle den sankes nå om høsten, før telen stengte jorden for vinteren. - For så-jorda, den trenger vi jo allerede i februar.
Oreskogen byr på førsteklasses såjord.
«Bestemor brukte alltid orejord»
Fortalte en bekjent meg om sin bestemors erfaringsbaserte, sanselige jordkunnskap. Hun visste hva hun jaktet på, og kunne beskrive funnsted, lukt, farge og konsistens. Med hender, øyner og nese, analyserte hun jorden godt nok - og tok ikke feil.
Både grå- og svartor har et så stort næringsoverskudd at de slipper grønne blader. Det gir en fet, fin og fruktbar jord under trærne.
Ordene i innledningen er hentet fra Sigurd Lysbakkens «Lærebok i Havedyrking». Han nevner ikke type løvskog, - men i dag vet vi at både svartor og gråor lever i et tett samarbeid (symbiose) med nitrogenfikserende bakterier, noe som igjen skaper spesielt fruktbar jord under ore trær.
Bakteriene gir plantene et nitrogenoverskudd som gjør at or kan slippe bladene grønne om høsten. På den måten blir også «kompostjorden» under trærne fet, næringsrik og med høyt nitrogeninnhold. Dette igjen skaper grobunn for næringskrevende arter, som brennesle, i oreskogens randsone.
Når alle andre løvtrær har trukket næringen ut av bladene og står nakne tilbake, begynner oretrærne å slippe sitt grønne næringsrike løv. Det gir fruktbar jord.
Det er desverre kommet en ny sykdom på or som spres med vann og gjør at man ikke må bruke jord fra skog lenger ned i vassdraget, for å unngå smitte på frisk skog lenger opp. Bruker du orejord, må den derfor hentes lokalt og høyere opp i terrenget, enn der du skal bruke den.
Så-jord historie
Det fantes i sin tid mye erfaringsbasert kunnskap og mange interessante oppskrifter på så-jord, blant både gartnere og vanlige hageeiere. Det viktigste kriteriet var nok at den var en «feed, reen Muld» som Christian Gartner beskriver den i boken Horticultura fra 1694.
Senere blir man mer spesifikk og i 1902 skriver Statsgartner Peter Nøvik i Norsk Havebok at «En blanding af Græstorvjord, fullstændig foraadnet Hestegjødsel og noget Løvjord er fornemmelig at anbefale. Mens Sigurd Lysbakken i den førstnevnte boken fra 1909, først og fremst poengterer at såjorden skal være «porøs, muldrik og kraftig. Den kan lages av muldrik akerjord (dog ikke myr), blandet med gammel, vel foraatnet hestegjødsel og sand. Finder man ikke tilstrækkelig muldrik akerjord, kan den oppblandes med svart mold fra en løvskog.»
Senere, når kunnskap om plantenæringsstoffene blir mer kjent og anvendt, suppleres såjorda med torvstrø, kalk og de ulike næringsstoffene plantene trenger. I dag kjøper vi stort sett så-jorden ferdig blandet, med eller uten naturgjødsel, dermed er myekunnskap om lokal selvkomponerte så-jorda borte.
Har du et ønske om å prøve ut en forutsigbar jordblanding, kan du gå inn på den anerkjente fagsiden Agropub, der du også finner egen så-jord som tema.
Hva vet du?
Om vi noen gang skulle få bruk for egenprodusert så-jord, for småplanteproduksjon i vinduskarmen - hva skulle vi da brukt? Tenk deg at tilgangen på både kunst- og husdyrgjødsel ikke er der og at det du skal så i, må være lokalt, - hvordan ville du da gjøre det?
Om noen av dere har hørt om - eller erfart - gode egenproduserte så-jord-blandinger av kompost, tang/tare, aske, jord eller hva annet det måtte være, så del det veldig gjerne med oss. Vårt mål er først og fremst å belyse de lokale ressursene for en så-jord som er helt uavhengig av innkjøpte næringstoffer, kalk, torv og husdyrgjødsel.
Etter å ha kjørt orejorden hjem, soldes den og fylles i plastsekker for bruk til våren.
Dette gjør vi
Som en test, skal vi for vår del prøve ore-jord til neste vår. Vi har nå gravd frem det vi trenger, og som gjødsel har vi fylt opp kanner med brenneslevann. En jordanalyse foreligger før såingen starter. Så blir det interessant å se om vi kan dyrke fullverdige planter, eller om det blir for ambesiøst. Tiden vil vise.
Sommerens siste brenneslevann er fylt over på kanner - for gjødsling utover våren.