Frø - en levende tidskapsel gjennom generasjoner

At frø kan leve noen år, vet de fleste av oss. At verdens til nå lengst lagrede frø, kan ha vært over 10 000 år da det spirte, er svimlende, men trolig riktig. Stabilt nedfrosset i permafrost ble frøet hentet frem, aldersbestemt, lagt til spiring - og det spirte. Vi mener at nedfrysing av frø er en av de viktigste nøklene for å sikre en rask og bærekraftig matvareberedskap i befolkningen.

Spirte etter 30 000 år

Da seniorrådgiver ved norsk genressurssenter Åsmund Asdal ble spurt av TA om hvor lenge et frø kunne lagres, svarte han; «Med moderne teknikker fikk forskerne et 30 000 år gammelt frø, som ble funnet i permafrosten i Sibir, til å spire. Vi er i gang med et 100-års forsøk med frø. Etter 25 år er spireevnen så og si den samme. Løkfrø vet vi har kort holdbarhet, cirka 15 år, mens korn kan lagres i flere hundre år», sier seniorrådgiver ved norsk genressurssenter Åsmund Asdal. 

Kald post til fremtiden

Frøhvelvet på Svalbard som Asdal sikter til, er internasjonalt, og er i dag det største av verdens ca 1700 frøhvelv. Frøenes evne til å leve nesten «uendelig» i nedfrosset tilstand, gjør at forskere i dag trygt pakker frø av all verdens spiselige planter, «postlegger» de på rundt -20 C, og sender de som levende tidskapsler inn i fremtiden. Skulle sorter dø ut, eller katastrofer inntreffe, kan frø hentes frem og opp-formeres på ny. 

Levende frø - fra Jesu tid

For å kunne overleve tørke, frost, nedgraving og andre naturlige svingninger og hendelser, har de fleste frø en iboende evne til å gå i dvale, og på den måten overleve gjennom mange år. Spesielt som nedfrosset, men også under stabilt tørre forhold, kan enkelte frø overleve det utrolige - slik som da forskere fikk et nesten 2000 år gammelt daddelfrø fra Israel til å spire. Det er mange eksempler på frøs utrolige levetid, bare forholdene er stabile.  

Norsk kornsort overlevde - forskerene sultet ihjel 

Tørr oppbevaring er eldste form for frølagring. Den russiske forskeren Nikolai Ivanovitsj Vavilov og hans kolleger var i begynnelsen av 1900 tallet på i alt 180 ekspedisjoner der de samlet kornsorter fra store deler av verden. De skjønte at mangfoldet kunne være viktig for fremtidig foredlingsarbeid, og at mange gamle sorter stod i fare for å gå tapt i konkurranse med nye og mer produktive sorter. Blant sortene de sikret seg, var den gamle norske hvetesorten Messel. 

Da Leningrad ble beleiret i 28 måneder under andre verdenskrig, valgte forskerne å flytte frølageret ned i en kjeller, og voktet det på skift mot desperat sultne mennesker. Ja så viktig var samlingen for staben, at 9 forskere døde av sult -  uten å smake på frølageret. 

I Norge trodde vi Messelhveten var gått tapt, helt til man i 2013 fikk beskjed om at det var funnet en frøpose merket «Messel 1923» i den gamle russiske samlingen til Vavilov. Frøene ble sådd i 2014 og 10 av frøene spirte. Messelhveten er nå berget for fremtiden.