Kjøkkenhagen som fler-kulturelt møtested
Kjøkkenhagen har alltid vært en del av våre liv! Først gjennom oppveksten med foreldres grønnsakshage, hvor vi ble mer eller mindre "smittet", og siden har den ganske naturlig fulgt med oss videre. Vi liker ganske enkelt å dyrke. I Barbros og min hage har det alltid vært grønnsaker og bær. I perioder som en veldrevet og produktiv nyttehage, i andre perioder som en nedgrodd ugressåker, alt avhengig av hvor vi har vært i livet.
Datsjaen
Gjennom vår eldste datter Maria, ble vi introdusert for kjøkkenhagenes "mekka", - datsjaene i Øst-Europa. Datsjaen er alt fra en jordlapp i en parsellhage, til et feriested med hytte på landet. Fellesnevneren er at de fleste dyrker der.
På datsjaene finner vi uuttømmelige mengder praktisk kunnskap om dyrking av alle mulige nyttevekster. Her blir kunnskap om dyrking, lagring og bruk, formidlet fra foreldre til barn og naboer imellom. Kunnskaper de fleste i Norge sluttet å bruke for 50 år siden.
Kunnskapsinnvandring
De fleste som kommer hit til Norge, - som innvandrere - uansett fra hvor i verden, har mange med seg betydelige erfaringer fra egne kjøkkenhager i hjemlandet. Selvberging og småhagebruk er faktisk en av grunnpilarene for den globale matvareproduksjonen.
Med unntak av kvann, ramsløk, strandkål og noen få andre vekster, har den norske grønnsaksdyrkeren hentet sine favoritter fra andre kulturer. Kålvekster og gulrot stammer fra Sør- Europa, hvitløk og reddik fra Østen, agurk fra India og tomat, mais og poteter fra indianerne. Tenk hva vi har fått og kan få, og hva vi kan lære av hverandre?
Vi ønsker en fargerik blogg
Når jeg har kalt denne bloggen for Datsja, er det for å løfte mitt eget blikk, og se vidt og bredt på hvor jeg kan hente erfaring og kunnskap fra. Både Mostaffa, Wo Ling, Kari og Igor i nabolaget sitter kanskje på kunnskaper jeg kan trenge - eller de trenger fra meg. Som bonus blir vi bedre kjent. Noen steder - som i parsellhagen på Holmlia i Oslo - er det flerkulturelle i seg selv en stor opplevelse.
På bloggen vil jeg skrive om hva og hvordan vi gjør ting i vår kjøkkenhage her på Leira i Valdres og om besøk i andres hager og parseller. Jeg vil også skrive om det som har vært i tidligere tider, det som er nå i verden og om det som kanskje vil komme. Matauk og selvberging blir viktige stikkord. Og husk: jeg vil lære mer av deg. Glem at jeg er gartner. Jeg er ikke utlært!
Har du noe på hjertet?
Gjennom bloggen ønsker jeg å komme i kontakt med små og store kjøkkenhage-/parsell-/datsja-dyrkere som har lyst til å fortelle om erfaringer, leke med ideer og diskutere løsninger som kan være smarte å ta med til tider uten samme overflod som i dag. Hvor du kommer fra i landet, eller i verden, er veldig interessant. For det er når vi legger erfaringene og bakgrunnene våre sammen, at vi kan skape noe nytt som kan overføres til vår egen lille kjøkkenhage. Denne type informasjonsutveksling kan få stor betydning for fremtidens generasjoner og for andre og ukjente tider.