Gull fra Dvinas bredder

82 år var han, og hadde dyrket sine egne agurker og sitt eget frø - gjennom hele livet. Midt i varm-benken, mellom de store bladene, lyste en gul overmoden agurk mot oss - det var den utvalgte - den som gikk svanger med neste generasjon Asieagurker, til det eldre ekteparet, i det lille huset, langs Dvinas bredder.

For en gammel norsk gartner, med evig nysgjerrighet på hvordan ting ble gjort i andre tider, var dette besøket sommerens absolutte høydepunkt. I den fullstendig oppdyrkede hagen, fyllt til trengsel med poteter, frukt, bær og ulike grønnsaker, hentet de to mat til seg selv for mye av året. 

Inne i det gamle koselige huset, serverte de selvdyrkede grønnsaker, laks fra Dvina, hjemmelaget kaviar og en lett russisk sommersuppe. Ferske søte agurker fra hagen, med alt annet enn EU-godkjent krumming, var en selvfølge.

Det er ved sånne anledninger jeg får store problemer med å skulle begrense min frimodighet. Bare tanken på at jeg satt der foran deres egenavlede agurker, fra eget frø, godt tilpasset den korte sommeren nord for Hvitesjøen, uten engang å spørre om jeg kanskje kunne få kjøpe noen frø til høsten, om han skulle få noen fler enn de trengte - ble mer en jeg klarte. 

Omsider fikk jeg spurt, noe som endte med at 82 åringen forsvant begeistret bort i kommoden og hentet frem frø fra sitt overskuddslager fra i fjor. Penger var helt utelukket, men om noen dager går det frø i posten fra Norge til Russland. Det var for godt til å være sant.

Agurkfrøene var enkle å få frem sa de, og dette stemmer godt med literaturen fra krigstiden i Norge. Ved å la første agurk som dukker opp, vokse videre og modne, oppnår man to ting: For det første tar man vare på arven fra de agurkplantene som setter frukt tidlig - og for det andre får de god tid til å modne. «Moragurken» fikk bli godt moden, før den sent på sommeren ble hentet inn og frøene plukket ut. I følge en Hviterussisk venn av oss, legger man så frøene i vann - de som da flyter er tomme og kan kastes. De som synker er spiredyktige, tas ut av vannet og tørkes, før de legges bort for vinteren.

Hjem reiste jeg som en rik mann, med frø av tre gamle Asieagurker varianter i sekken. I dag pakket jeg frem frøene, la de på skrivepulten og kjente på takknemlighet til et eldre ektepar, i et lite hus ved Dvina.