Det holdt såvidt til påske

På soverommet har det ligget stille siden september. Nå er det på grensen, og skal ende sine dager som en gul påskesuppe. I et matvaresikkerhetsperspektiv er noen grønnsakers evne til lagring, uten å måtte ty til kjølerom og kjeller, spennende å ta med seg. Gresskaret er en av dem.

En «stor» gave fra Indianerene

Med sin opprinnelse i Peru og Mexico, var gresskaret dyrket, foredlet og høyt verdsatt i god tid før europeere invaderte det amerikanske kontinentet. Til Europa kom det på 1500 tallet, og har fått stor betydning både som grønnsak, som grunnstamme til å pode agurker på, og ikke minst som selve symbolet på Halloween. Ellers er det vel størrelsen, som kan bli på mange hundre kilo - og det faktum at den rent botanisk er å regne som et bær - kanskje det som overvelder oss mest.

For 20 - 25 år siden, mens jeg var parksjef på Gjennestad gartnerskole, dro vi sammen med Det Norske Hageselskap i gang en konkurranse om største gresskar dyrket i egen kompost utendørs. Målet var å sette fokus på hjemmekompostering, og vi sendte ut frø av en bestemt type kjempegresskar, til alle som ville være med. Jeg mener å huske at det største ble et sted mellom 70 og 80 kg.

Rik på noe

Gresskar har mange typer og varianter, og ikke alle er like godt egnet som matsort eller til lagring. Men med et godt innhold av både A og C vitamin, folat og kalium, kan den uansett bety mye som fersk grønnsak. Det krever litt leting i oppskriftsbøker - men det er mye godt å finne for de fleste ganer. Frøene er rike på fett - blir de ristet, er de gode som snaks. Frø til mat kan man ikke basere seg på å få store mengder av, men litt kan det bli.

Møkkaplante

Få, om ingen andre grønnsaksslag, tåler så godt livet i en møkk- eller komposthaug. Rotsystemet er tydeligvis i stand til å tåle høye konsentrasjoner av næringssalter. Derfor var det ofte vanlig i gamle dager å plante gresskar rett i en gjødselhaug som lå til modning. I dag utnytter en del den evnen til å plante gresskarplanten i komposten og la det kraftige bladverket bre seg ut over og dekke over en ellers uryddig haug. Den robuste rota, og det at den er en nær slektning av agurk, har gjort den til en yndet grunnstamme å pode agurker på, siden agurkrøtter er sårbare og utsatt for råte.

Eget frø

I en parsellhage vi er med i her på Leira i Valdres, er vi så heldige å ha to østeuropeere med. Maria og Tatjana er vel vant til å dyrke mye i egen kjøkkenhage og også skaffe seg eget frø. For å unngå å samle på ufruktbare frø av agurk og gresskar, forteller Tatjana at de først renser frøet, tørker de lett i romtemperatur og legger de så i vann. De som synker, har kjerne, og de som flyter, er tomme. De gode frøene blir så raskt tørket opp igjen og lagret for neste sesong. Våre var dessverre tomme alle sammen, så noe eget frø ble det ikke i år.

Påskesuppe

Etter å ha skjært gresskaret opp i båter, er de nå stekt i ovnen, kjøttet er skjært fra skallet og kjøttet er most til en tykk stappe. Med kokosmelk, ingefærrot og grønnsaksbuljong ble alt blendet til en mild, søtlig, smakfull og fløyelsmyk påskesuppe.

Har du erfaringer med sortsvalg, lagring og bruk i et beredskapsperspektiv, er jeg kjempeglad for innspill. God påske.