Endelig god vekst i papiravisene
Både Aftenposten, Klasekampen, Vårt land, Nationen og avisa Valdres, viser seg å ha god annenhåndsverdi for den som ønsker å utnytte ressursene, - eller for de av oss som ønsker å lære litt mer om hvordan ting kan gjøres, dersom det skulle bli andre tider.
Giverglede med gjenbruks perspektiv
Kari Sandvik er en entusiastisk kjøkkenhagedyrker, med sterkt fokus på hvordan ting kan brukes - en gang til. Litt tydelige signaler til venner og kjente, gjør at det stadig fylles på av brukte potter, bakker og kasser som ville blitt kastet om hun ikke hadde brukt de en gang til i planteproduksjonen på Marsteinshøgda, boligfeltet rett ovenfor Fagernes sentrum. Med en litt i overkant stor planteproduksjon, dyrker hun vel så mye av glede over å kunne gi rundhåndet tilbake til venner og kjente, som til egen nytte.
«Jeg opplever at det gir så mye glede for alle å dele ut overskudd av småplanter, blomster og grønnsaker, like mye til meg selv, som til de som får».
Jeg er en evig gartnerstudent
Etter å ha blitt utsatt for Karis giverglede i fjor vår, ble jeg oppmerksom på at plantene hennes stod i all verdens brukte potter, melkekartonger, rømmebegre, doruller (ja doruller), og ikke minst i avispapirpotter! I ettertid har jeg skjønt at en del faktisk bruker avispapirpotter, men for meg var dette nytt og metoden genial - for andre tider.
I min faggartnerverden blir pottebehov stort sett løst på plastikkvis, og smarte hjemmeløsninger har en tendens til å seile forbi usett - av meg. Dumt at det er sånn, men nå har jeg i det minste satt meg som mål å lære mer av småhagedyrkere. For der er det mye å hente både i Norge og i resten av verden. Å være gartner er ikke ensbetydende med å kunne mer enn alle andre, men det er en ypperlig plattform for å lære mer, og jeg får være evig student.
Dødsannonsene inn
Tabloidavisene klippes tvers over, så arkene blir optimalt lange, brettes så i to og rulles sammen over en «Paper Potter». En Paper Potter er et dreid trestykke som avispapiret rulles rundt og som så brettes igjen i enden, for så å presses ned i et annet dreid trestykke som presser bunnen sammen og opp i bunn. - Dermed er potten et faktum.
Karis vante hender klipper, bretter og ruller. Hun har ingen spesielle tanker for hva slags aviser som gir best vekst, men et prinsipp er absolutt, og det er at dødsannonser brettes inn, såpass respekt må man vise, sier hun.
Pottene er selvfølgelig myke, men holder fint på jorda, og er ganske stabile når de er fulle. Kari setter dem tett i tett, både fordi de har lett for å gå i oppløsning når de er våte og fordi papiret har en kraftig sugeevne, som drar vann ut av jorda. I plastbakken som det engang har vært kjøttdeig i, blir det plass til 12 store potter. Hun sier det er en fordel med høye plastkanter for å unngå uttørking langs ytterkantene.