Den akutte kjøkkenhagen

Han har alltid vært litt forut for sin tid, allmennmedisineren Sigurd Nes. Lenge har han uroet seg over matvareberedskapen i det norske samfunnet. Den er altfor skjør, mener han. Nå tar han bladet fra munnen og sier at flest mulig burde ha en plan for hvordan man kan gjøre om plenen til kjøkkenhage. Alle bør ha noe frø og litt enkel hageredskap liggende, om en situasjon skulle kreve en noe større grad av selvberging for en periode.

Lege og allmennmedisiner Sigurd Nes

Hva i all verden?

Lørdag 19. mars, for litt over en uke siden, er jeg nede ved veien for å hente posten. En grå bil suser forbi, stopper litt lenger fremme, rygger tilbake og opp ved siden av meg. Ut kommer en mann jeg har sett, men ikke kommer på hvem er. «Hei Anders, jeg må snakke med deg» sier han og strekker frem hånden: «Jeg heter Sigurd Nes og hørte på foredraget ditt i fjor om grønnsaksdyrking i Valdres». 

Nå kjenner jeg igjen navnet; han er den folkelige og utradisjonelle legen fra Bærum som nå har flyttet til Valdres sammen med kona Anne Christine - også hun lege. Han er legen som alltid har stått på barrikadene for å snakke mer åpent om mulig risiko ved elektromagnetisk stråling, bivirkninger av influensavaksine, paracetbruk eller for å løfte frem positive sider ved deler av komplementær medisin. Nå er han opptatt av kjøkkenhagen.

«Vi er en del som bekymrer oss for ernæringssituasjonen til den norske befolkningen i en eventuell krisesituasjon. Verken enkeltpersoner eller samfunn har reelle beredskapslagre, og de fleste av oss vet ikke engang hvordan vi kan gjøre om 200 m2 plen til kjøkkenhage for å spe på en ellers begrenset mattilgang. Nå er vi noen som ønsker å diskutere situasjonen og lære mer. Kan du holde et foredrag for oss?». 

Jeg blir satt ut, samtidig som alt faller på plass. Du snakker om sammentreff!

Beredskapshagen

Svært få vet at Barbro og jeg i løpet av denne påsken skal presentere en familiepakke som vi har kalt Beredskapshagen.  En pakke bestående av 18 grønnsaksfrøslag, spesialpakket for nedfrysing; frø for 200 m2 kjøkkenhage over 2 år (eller for 400 m2 over ett år), samt et hefte om dyrking og lagring av grønnsaker. 

Vår tanke er at flest mulig trenger enkel veiledning og et lite «Svalbardlager» i bunnen av fryseren som en sikkerhet om tiden skulle endre seg - på samme måte som et brannslukningsapparat eller førstehjelpsskrin. Førstehjelp vi forhåpentligvis aldri vil trenge, men som vi har liggende for sikkerhets skyld.

Markedsføring

Gjennom dette intervjuet velger vi helt bevisst å markedsføre Beredskapshagen, sikkerhetslageret av frø som vi har jobbet med i flere år, og som vi det siste året har samarbeidet med frøleverandøren Norgro om. Nå er alt klart for lansering, men jeg gruer meg. Gruer meg fordi jeg selvfølgelig er klar over at mange vil mene at et privat frølager i fryseren er hysteri, eller at vi prøver å gjøre forretning på menneskers frykt for fremtiden. Dette skjønner vi, men det er ikke det som er hensikten.

Nå står plutselig legen Sigurd Nes der og sier at vi bare må se å komme i gang. Vi velger bevisst å koble presentasjonen sammen med intervjuet, fordi vi mener det henger sammen, og Sigurd Nes er enig i dette.

Hele vårt prosjekt med nettsiden datsja.no, der målet er å samle og spre kunnskap om kjøkkenhagens mulighet i en endret matvaresituasjon, samt frøpakken vår, passer som hånd i hanske med det Sigurd, Anne Christine og deres bekjente har fokus på. Vi er målløse begge to. Ingen av oss visste om den andres tanker om kjøkkenhagens akutte betydning i en mulig krisesituasjon.

Tenker du som leser å se mer på hva Beredskapshagen er, kan du klikke her.

En brannfakkel

Det har gått noen få dager siden vårt første møte ved postkassa, og vi treffer Sigurd for et intervju med Datsja om hans uro og bekymring for folkehelsa, dersom vi skulle oppleve en alvorlig matmangel.

Hva frykter du?

- Det vi ikke er forberedte på, det uforutsette. At folk går tomme for mat, at butikker går tomme og at Norges ubetydelige beredskapslagre går tomme. Skulle det verste inntreffe, vil vi risikere sult og kaos på veldig kort tid. Verst vil det ramme barn og syke, det bekymrer meg. 

Hva tenker du kan skje som kan få så store konsekvenser i dagens Norge?

- Det er mye. Både krig, pandemier og ukjente sykdommer med høy dødelighet, katastrofer på grunn av kjernefysisk forurensning, forurensning generelt, økologisk kollaps på land og i hav, genteknologisk utvikling med utilsiktede konsekvenser, økonomisk uro, politisk ustabilitet, teknologiske problemer, store klimaendringer, gigantiske solstormer som slår ut teknologien, ukontrollerbare folkevandringer, store vulkanutbrudd, som det på 1700-tallet som gjorde at hele verden ble kaldere i mange år, sosial uro og ustabilitet. I dag er verdens matvarelager egentlig bare det at maten transporteres rundt fra der den til enhver tid høstes, og til de som kan kjøpe den. Det gir oss overflod - så lenge det ikke kommer noe i veien, men ryker noe, ryker alt. Det er et korthus uten god nok lokal sikkerhet, om det skulle kollapse. Vi skjønner nok ikke helt hvor sårbart det er.

Hva kan skje? 

- Vi vet fra både gamle og nye kriser at mennesker reagerer forholdsvis likt. I første omgang reagerer vi med å hamstre. Så selger de som har hamstret mye mat, deler av det de har til ekstreme priser eller i bytte mot andre tjenester. Varer dette over litt tid, får vi sosial uro, økt kriminalitet, matmangel og til slutt sult. Jeg frykter sult, resten må vi bare gjette oss til.

Privat beredskap

Hva tenker du vi kan gjøre? 

- Så lenge vi har såpass liten selvforsyningsgrad i landet og hele jordbruket er så nedbemannet og avhengig av drivstoff som det er i dag, er det sannsynligvis lite å hente der i første omgang. Jordbruket kan få store problemer med å fungere godt. 

Bilde fra en tradisjonell russisk datsjaen - et sted hvor mange fortsatt henter vesentlige deler av sin mat.

Sigurd er i det hele tatt uhyre kritisk til hvordan våre folkevalgte de siste 40 årene mer og mer har satt til side beredskapstenkning, både hva gjelder mat/jordbruk, forsvar og medisin. Det virker som om alt er styrt av en moderne kapitalistisk tenkning, der alt samfunnet har på lager, betraktes som låst kapital. Disse føringene hindrer en forsvarlig beredskap for den norske befolkningen. Men sånn er det nå. Jeg tror det viktigste vi kan gjøre er selv å ta større personlig ansvar. Sørge for å ha noe privat lager av tørrmat, pluss vitaminer og mineraler, og en viss buffer av nødvendige medisiner. Og så mener jeg at kjøkkenhagen må få spille en sentral rolle slik den gjorde for befolkningen under siste verdenskrig. Da viste den seg å bli helt avgjørende. Men da må flest mulig ha noen enkle håndredskaper i garasjen, bøker om dyrking i hylla og riktig og rikelig med frø på lager i bunnen av fryseren, avslutter Sigurd Nes.

Målet med Datsja

Både bloggen, kunnskapsinnsamlingen og salget av Beredskapshagen har for oss ett og samme mål: å bidra på vår måte til større matvaresikkerhet i befolkningen gjennom et bevisst forhold til hvordan man kan dyrke mer av maten selv, dersom en situasjon skulle kreve det.

For at vi kan fortsette å jobbe med kunnskapsdeling om kjøkkenhagen som samfunnsberedskap, håper vi selvsagt også at Beredskapshagen kan gi oss et økonomisk handlerom.

Planen er gjennom denne sommeren, å følge tett opp det vi gjør i vår egen beredskapshage, både for å vinne mer egenerfaring med «enkel dyrking og lagring», og å dele disse erfaringene gjennom denne bloggen.

Løser ikke alt

Et frølager og en kjøkkenhage er en begrenset hjelp, men kan være med å skape en større grad av selvberging i samfunnet i matknappe perioder. Slik de gjorde det under krigen og fortsatt gjør på datsjaene i Russland, der selvberging fra kjøkkenhagen står sentralt i husholdningen for veldig mange. Men ved en akutt krise som oppstår, og da særlig midtvinters, vil den enkelte husstands tørrlager i første omgang være det avgjørende.

Vår spesialinnpakking er ikke en forutsetning for å lagre frø nedfrosset. Det er mange ivrige dyrkere som til en hver tid har et lager av egne frø i fryseren. Det viktige er at frøene er tørre og tett innpakket når de legges i fryseboksen. Fordelen med Beredskapshagen er at det er et bredt utvalg av grønnsaker av gode sorter som egner seg over hele landet. Ved å ta utgangspunkt i Forskrifter for frøberedskap i Nord-Norge og legge til noen sorter vi også mener bør være med, vil det med riktig stell, gi en betydelig matreserve om tiden igjen skulle kreve det.