Jordskokkhøsting med spett og slegge
Jeg hadde garantert kursdeltakerne suppe av nyhøstet jordskokk på et kurs jeg skulle ha om grønnsaksdyrking en tidlig aprildag.
Siden hvitløken allerede hadde dukket opp med sine små lilla spirer, tok jeg det for gitt at jorda var tint, - men sånn var det så absolutt ikke. Hele høsteseansen begynte med greip og fortsatte med spade, hakke, spett og til slutt måtte jeg altså gripe til den store tunge sleggeøksa. Det ble en slitsom suppe - men for en smak!
Helårsgrønnsaken
Den svikter aldri, jordskokken, men den kan ta seg litt vel mye tilrette. Hver vår kommer den trofast opp, og alltid har den noe å by på. For noen blir den bare et ugress som de ikke rår med, for andre blir den gourmetgrønnsaken fremfor noen, og som kommer på bordet når det virkelig skal lages noe godt. Den er en ener som suppe og pureer, og er i så måte for lengst oppdaget av gourmetkokkene. Aldri smaker jordskokk så godt som når den har frosset, - som nå på våren. En karakteristisk nøtteaktig smak trer frem, uten på noen måte å være farlig for nøtteallergikere. I en beredskapshage, der man vil ha tilgang på friske grønnsaker hele året, hører den naturlig med.
Dyrking
Jordskokk har vært dyrket lenge i Norge og er kjent for de fleste, men vi har litt ulike erfaringer med den. Når enkelte ikke får den til, er det verken fordi den fryser ihjel eller fordi den er vanskelig å dyrke, men rett og slett fordi sesongen blir for kort. Jordskokken er nemlig avhengig av de korte dagene i september for å få fart på knollveksten. Selv om knollene er «ubegrenset» hardføre når de står i bakken, er ikke planten over bakken særlig tøff i møte med kulde. Den tåler 1 minusgrad noen timer, men blir det lenge eller særlig kaldere, blir bladene skadd og knollutviklingen stopper. Bor du langt nord, eller inn i landet, er det viktig å dekke til med agrylduk når det blir meldt frostnetter på ettersommer og høst.
Den klarer seg i all slags jord, men siden den skal stå ute om vinteren, vil en tett jord føre til mye fuktighet og råte. Er det leirjord du skal dyrke i, ville jeg anbefalt å blande inn godt med kompost eller sand, og gjerne dyrke den i fårer slik du gjør med potet. Husdyrgjødsel, må man være forsiktig med, siden for mye nitrogen gir uforholdsmessig mye bladvekst og samtidig gjør knollen svakere for råte.
Plassering kan av og til være en utfordring, siden planten blir høy og den har lett for å bre seg ut. Tenk på det før du plasserer knollene. Selv har vi ofte brukt jordskokk som en sommerhekk, på steder der vi ønsker litt mer innsynsskjerming, eller langs veien der andre hekker blir ødelagt av snø fra brøyting. Med sin 1,5 til 2m høyde og en flott gul blomstring på ettersommeren, er den ikke noe dårlig alternativ.
Få grønnsaker er så «selvstendige» og hardføre som jordskokken. Den kommer helt på linje med både rabarbra, pepperrot, gressløk og løpstikke som «klarer meg selv plante».
Lagring i bakken
Jordskokker er noen ganger utfordrende å lagre og best klarer den seg i bakken. Men Barbro og jeg har tatt pene uskadde knoller i en plast pose og lagt det inn nederst i kjøleskapet, og på den måten lagret til langt ut på nyåret, så det går, men det må være fuktig. Vi har prøvd å legge i kasser ute med plast over, men det har gått galt. Vi har vurdert å prøve lagring i fuktig mose i jordkjeller og tenkte kanskje det kunne være en vei å gå! ??
Har du erfaringer er vi veldig interessert i at du deler de på bloggen.
Diabetikerenes gode venn
Det ble tidlig klart at diabetikere med fordel kunne bytte ut potet med jordskokk, for «studier har vist at inulin fra jordskokk er ufordøyelig i tynntarmen på samme måte som kostfiber (Knudsen and Hessov, 1995). Som sukkersubstitutt er den derfor meget godt egnet for diabetikere og kosthold basert på lavt karbohydratnivå. Jordskokk har vist seg å ha stabiliserende effekt på blodsukkernivå (Sidorchenko et al., 1991). I en studie av 68 insulin- avhengige diabetikere ble det påvist at inntak av jordskokk- konsentrat en halv time før hovedmåltidene senket nivået av IgG og kolesterol i blodserum (Zhuk and Zelenkov, 1997).»
Sortsvalg
En hovedregel jeg pleier å anbefale, er å ikke sette jordskokker kjøpt i butikk. Som oftest er disse dyrket lenger sør i Europa og vil ikke kunne gi særlig avling. Er det derimot merket med Norsk- produsert, og det i tillegg står sortsnavn som Dagnøytral eller Urodny er det greit å prøve. Det er veldig viktig å velge riktig sort ved all grønnsaksdyrking og så absolutt ved dyrking av jordskokk. Avhengigheten av de korte dagene om høsten for å utvikle store knoller varierer mye fra sort til sort. Noen vil ikke kunne få frem noe annet enn tynne pinner samme hvor du bor i Norge. Det viser seg å være en sammnenheng mellom tidlig blomstring og tidlig knollutvikling. Har du en sort som aldri når frem til blomstring, får du mest sannsynlig heller ingen brukbare knoller. En grei måte å velge sort på, kan være å høre med folk som kjenner distriktet du bor i, om det er noen som har jordskokker som blir bra der. Ofte vil lokale hagelagsmedlemmer ha en god oversikt.
Kjøp av knoller
En annen måte er å bestille fra en av landets produsenter av jordskokk. «En av våre større jordskokkprodusenter, Siri Larsen og Øyvind Paulshus i Østfold, har overtatt flere lovende sorter fra skandinaviske land og fra Canada som har vært utprøvd i forsøk ved Bioforsk Landvik. En del av disse oppformeres for salg som setteknoller. Utvalget av sorter kan variere noe fra år til år.
I vår-sesongen 2015 ble det solgt 650 kg setteknoller av sorten 'Urodny' fra nord til syd i landet vårt i både 1 kg pakninger og noen få større pakninger. Salget av setteknoller starter i mars-april og varer et stykke ut i mai.
e-post: Oeipaul@online.no eller siri-lar@online.no
Adr: Dramstadveien 51, 1570 Dilling (Østfold)
Lenke her
Det finnes flere leverandører på jordskokk, men de er ofte vanskelige å få tak i gjennom hagesentrene. Det enkleste er derfor å bytte til seg, eller bestille det fra en av de norske produsenter du finner på google.
Har du først fått den, så har du den for fremtiden.