Tok Darwin feil?

I går, mens jeg spadde ut svart, fin mold med mengder av meitemark fra kompostbingen i hagen, tenkte jeg på Charles Darwin. Han påstod mot slutten av sitt liv, at «antagelig har ingen andre dyr spilt en like viktig rolle i verdens historie som disse lavtstående skapningene». Darwin, 1881. Men stemmer det?

Kan vi gå utenom meitemarken?

Dypt fascinert av meitemarken i egen hage, observerte og eksprimenterte Darwin med dem utenfor sin egen stuedør i over 20 år, før han skrev sin siste bok ”Meitemarkens betydning for dannelsen av matjord, med observasjoner av dens adferd”. Konklusjonen var ikke bare at meitemarken var viktig, - han mente den var helt avgjørende.   

Egentlig var dette ingen nyhet, siden mennesket gjennom hele jordbrukets historie både har observert og erkjent at fruktbar jord har mye meitemark. Men Darwin er den første som i vitenskapelig forstand beviser hvor viktige de er i jorda og betydningen de har for landbruket. Uten meitemark blir det ingen god jord til å dyrke i, er hans påstand. 

Men er det helt riktig? Gjennom industri - jordbruket, har mange erfart at de ved en fornuftig jordarbeiding, nedpløying av avlingsrester og bruk av ren mineralgjødsel, allikevel klarer å opprettholde en grei jordstruktur for planterøttene - uten en nevneverdig bestand av meitemark.

«Nå er det en sensasjon når vi ser en mark»

Utsagnet kommer fra en stor grønnsaksprodusent, som etter 30 intensive år med grønnsaker, korn og poteter, hadde fått problemer med å opprettholde en god jordstruktur for planterøttene. Dessuten så han at han måtte bruke mer gjødsel, og han hadde vesentlig større problemer med sykdom enn før.

For han var konklusjonen grei, - han måtte få tilbake mer liv i jorda. Løsningen han valgte, var å la deler av jorda «hvile» med grass-eng i 3 - 4 år, og så la dette rullere på alle jordene over tid. Enga ble både beitet og slått til surfor for sau og storfe. I løpet av få år opplevde han vesentlig bedring mht jordstruktur og markbestand. Og han fikk friskere avling.

Sannsynligvis handlet gartnerens problem med jorda og manglende meitemark om flere ting, som det blir for omfattende å gå inn på her. Det viktige var at han fant en vei til bedring og at marken hadde sin plass.

Mange slag

Når vi graver i jorda, finner vi mange størrelser og farger på markene. Det stemmer, for faktisk er det observert minst 19 meitemarkarter i Norge, og av disse er mellom 5 og 7 vanlige på dyrket mark.

De ulike meitemarkene har ulike plasser i jorda. Noen går nesten bare horisontalt i det øverste jordlaget og spiser døde planterester, mens andre beveger seg dypere og spiser jord. Felles er at de fungerer som en del av jordas «fordøyelsesorgan» og legger igjen en svært fruktbar gjødsel. Jord som går gjennom meitemarken, får en god struktur og får frigjort mer næring som plantene igjen kan benytte seg av.

På grunn av meitemarkens ganger på kryss og tvers i jorda, skapes det god drenering og planterøttene får tilført luft. Samtidig er det også sånn at mye av planterøttene beveger seg raskt og effektivt nettop i markgangene. 

Kan torvstrø erstatte marken?

Har vi hage med stiv leirjord eller tørr grus, ender vi gjerne opp med å kjøpe noen sekker plantejord eller veksttorv for å bedre på vekstforholdene. Og siden erfaringen tilsier at det fungerer godt, fortsetter vi. Innblanding av torvjord i leire, gir en luftigere jord - i sandjord, gir den jorda en bedre evne til å holde på vann. Men er det bærekraftig?

Utfordringen med bruk av torvbaserte produkter har flere sider. For det første består de av myrjord som er et av naturens store CO2 fangstanlegg, og bør derfor i et klimaperspektiv få ligge. For det andre brytes torvstrø fort ned og gir ingen varig endring av jordstrukturen. Og for det tredje har ikke torvjord samme stimulerende effekt på marken og jordlivet som feks kompost har. I et matvareberedskaps - perspektiv, der kjøkkenhagen skal ha en sentral rolle, er det viktig å kunne spille på lag med marken og hente humusstoffer og gjødselreservene i nærområdet. 

Fra gammelt av var det å blande leirjord inn i sandjord - og motsatt, en viktig måte å skape en bedre jordstruktur. Meitemark trives verken i stiv, tett leirjord eller i porøs, tørr sandjord, derfor er blanding sunt både for marken og plantene. Klarer vi å kombinere en slik jordblanding med tilførsel av kompostjord, og så med tildekking med dødt gress på jordoverflaten, vil meitemarkbestanden øke ogplantetrivselen og avlingene stige. 

På sikt tenker jeg at vi alle bør prøve å lære mer agronomi (læren om jorden). Det gir innsikt som kan gjøre oss i stand til å legge til rette for en mer bærekraftig kjøkkenhage, mer meitemark og en mer interessant hagetilværelse. Å se og skjønne sammenhenger i det vi jobber med i hagen, gir innsikt i hvordan hele verdens matvareproduksjon egentlig henger sammen.

I Darwins fotspor

Det er mange meninger om Darwins forskning og konklusjoner på mange områder, men når det gjelder meitemarkens rolle i jorda, er det liten uenighet. Darwins erfaring ble at det viktigste dyret i verden, kunne studeres utenfor hans egen stuedør - og meitemarkens rolle har ingen siden stilt spørsmålstegn ved. La oss tusle ut i vår egen hage og prøve å skjønne hva det var Charles Darwin så i disse små krypene.