Hagenær gjødsel og jordforbedring
Så lenge menneskene har dyrket, har vi vært opptatt av jordens innvirkning på plantenes trivsel. Jordas «kondisjon» er avgjørende for vekst og avling. I dag kan vi lett forbedre jord med torvstrø eller annen ferdiggjødslet og kalket vekstjord, men på litt sikt må vi kanskje endre noe på denne bruken. Kanskje er det mulig at vi i gåavstand til hagen kan hente nesten all gjødsel og jordforbedring vi trenger?
I denne datsjaen var nesten all gjødsling og jordforbedring fra gress og egen kompost.
Gammel kunnskap
De gamle egypterne skjønte det - og vår egen Christian Gartner skriver i sin hagebok «Horticultura» i 1694, om hvordan man kan forstå om jorden er god og hvordan den eventuelt kan forbedres. «Er jorden god, kan man fornemme av lukten hvor god den er; som når det har regnet , da kjennes en lukt av god, sort jord», skriver han. Og det er jo sant. Har man først jobbet med god fruktbar jord, så kjenner man igjen lukten.
Konkret sier han at sand og leirjord forbedres med «møkk og muld», fuktige områder dreneres og kalk og aske kan tilføres ved behov osv. Kort fortalt mye av det samme vi kan lese oss til i dag.
Mindre torvprodukter
Gjennom noen generasjoner har vi vent oss til å lettvint kunne forbedre jord med innkjøpte ferdiggjødslede torvprodukter. Dette er rene produkter, frie for sykdommer og ugress. Det er sannsynlig at vi over noe tid, må belage oss på en redusert tilgang på torvbasert jord, siden myrene er viktige CO2 lagre. Mye av de torvbaserte produktene vil mest sannsynlig erstattes av kompostprodukter i sekk. Det kan gjøre jordforbedring dyrere i innkjøp, men for livet i jorda vil det være positivt.
Kompost, tang og gress
Det beste og mest bærekraftige er om vi lærer oss å bruke lokale humuskilder (råtnende organisk materiale). Tilgangen på husdyrgjødsel er ikke alltid så enkel. Men mye gjødsling og jordforbedring kan gjøres med en aktiv hjemmekompostering, sanking av tang og tare for de kystnære, og ellers med gress og hageavfall.
Gress samles i haug for bruk i neste års poetåker. Fra en datsja i Russland.
De gjødsler potetene med gress
Mange av oss har god erfaring med gressdekke på jordoverflaten, mellom grønnsakene. Dette gir både næring, hemmer fordampingen og demper ugresset. Bakdelen er at sneglene trives bedre.
I Russland var bruk av gress som gjødsel mye brukt. Gress ble slått i utkanter og samlet i haug gjennom sommeren. Noen blander det halvråtne gresset inn i jorda om høsten etter at hagen er tømt for avling. Andre venter til våren, og legger gresset i jorda mellom potetene når de settes. Det virker på meg som om denne innblandingen av gress bare gjøres det året man skal ha poteter i omløpet.
I vårt veksthus
I går plantet vi ut tomatplantene våre i baljer fylt med en blanding av leirjord, kompost og råtnende gammelt gress. Blandingen ser og lukter godt ut, men det gjenstår å se trivselen hos plantene. I første omgang, skal de nå få hønsegjødsel utblandet i vann. Resten av sommeren er målet å holde god vekst i plantene med bare «hagenære» gjødselkilder som kompost og brenneslevann. Jeg har tidligere god erfaring med bruk av brennesle.
Dine erfaringer
Jeg vet mange av dere har mye erfaring med jordforbedring og bruk av ulik organiske gjødsel som dere har samlet selv. Hvis du kunne tenke deg å dele dine små og store erfaringer rundt jordforbedring og gjødsling basert på lokale kilder, hadde det vært supert. Dine praktiske kunnskaper på godt og vondt har stor verdi.