Den akutte kjøkkenhagen tar form

Nå er vi i gang ute! Med minst mulig innkjøpte hjelpemidler skal vi denne sommeren gjennomføre en ca 100 m2 beredskapshage her hjemme i Valdres. Målet er å vinne mer erfaring med hva vi ved egen håndkraft og det vi ellers har tilgjengelig, - er i stand til å dyrke av mat i vår egen kjøkkenhage. Selv om vi har mange ting tilgjengelig, har vi valgt bort det meste for å prøve ut hva som lar seg gjøre under andre forhold.

Ikke vitenskap

Det er viktig med en gang å si at dette ikke et forsøk i vitenskapelig forstand - med målbare signifikante resultater. Beredskapshagen vi gjør her sommeren 2016, kan bare si oss noe om våre erfaringer med hvordan de ulike grønnsakene vokser og utvikler seg her hos oss. Vi tar utgangspunkt i vårt jordsmonn,  denne sommerens klimatiske betingelser ogde hjelpemidlene vi velger å ha for hånden. Dette er altså ingen fasit. De som vil legge en plan for egen Beredskapshage, må selv vinne erfaring med egne lokale forhold og forutsetninger.  Vi håper mange vil dele sine erfaringer!

Ikke engang økologisk

Om grønnsakene i en beredskapshage dyrkes etter økologiske prinsipper eller mer tilfeldig, vil da være underordnet. Det er mengden brukbar avling som blir viktig. 

At det i en «krisesituasjon» vil være nødvendig å dyrke mer etter økologiske prinsipper, er noe annet, og skyldes i hovedsak at det mest sannsynlig ikke er mulig å skaffe kunstgjødsel, plantevernmidler osv. (dersom man da ikke har dette på lager).

I praksis vil det for de fleste bety dyrking i all hovedsak etter økologiske prinsipper. 

At vi selv også mener en økologisk driftsform er best for oss alle, naturen og verden, og dessuten er mest «slitesterk» over tid, er underordnet. Men det er redelig å opplyse leserne om, siden dette grunnsynet farger vår tilnærming.

Så langt

Så langt er alle planter dyrket frem i vinduskarmen, uten tilleggslys, men med en bevisst bruk av hvitmalte hyller og reflekterende aluminiumsfolie. Siden vi antar at de fleste husholdninger har noe flytende plantenæring i huset, har vi brukt dette frem til plantene ble satt ut i veksthus for 14 dager siden. De har nå fått litt oppløst hønsegjødsel, i påvente av at brenneslevannet blir ferdig til bruk. Målet er i forlengelsen å bare bruke brenneslevann, aske og et gressdekke på jorden. 

Denne sommeren skal vi også lage en del ekstra brenneslevann som vi har på flasker for gjødsling neste vår.

100 m2 kjøkkenhage er mye. En full beredskapshage er beregnet til å dekke 200 m2

Ganger spas opp og ugress fjernes. Masse arbeid.

Gangene fylles med dødt gress.

40 cm ganger og 80 cm bedd måles opp

Vi valgte dødt gress i gangene

Treaske strøs på sengene. Asken muldes inn i overflaten før planting.

Kålplantene fra vinduskarmen plantes ut med 30 cm avstand.

Purre bør klippes ned før utplanting.

Purreplantene deles fra hverandre og plantes med 10 cm mellomrom

Gulrot såes i 1 - 2 cm dype furer. En snor gir rette linjer og en planke er fin å lage furene med.

Litt finmalt kritt på gulrotfrøene, farger dem og gjør det lett å se hvor tett det er sådd.

Jorda i vår kjøkkenhage er delvis svært tung, med mye leire. I fjor ble det grøftet og kjørt inn en del husdyrgjødsel og sand som vi freste inn, men fortsatt er jorda tung. I år har vi dratt igjennom en grubb (en harv som river opp jorda 30 - 40 cm ned i bakken), og siden bare brukt spade for å unngå tråkking og jordpakking i bedene. For å dempe ugress og holde på fuktighet, har vi fylt gangene med gammelt gress/forrester.

Av gjødsel har vi bare tilført oppspart aske fra egen ovn. Siden vi stort sett bare brenner ren ved, bør det være minimalt med skadelige reststoffer. Aske inneholder mye av både kalk og kalium, men også andre nødvendige mineraler. Det anbefales 6 til 7 kg pr 100 m2, men dette vil bestemmes av jordtype.

Brenneslevann

Siden husdyrgjødsel også kan være vanskelig å få tak i for de fleste selv-dyrkere i en ressursknapp tid, velger vi å bare bruke det vi har av egen kompost, aske, brenneslevann og gressdekke i ganger og mellom plantene.

Man lager brenneslevann ved å fylle opp en balje helt full med friske brennesleskudd, og deretter fylle helt opp med vann. Ved å legge noe tungt oppå brenneslen, presses den under vannflaten. I løpet av et par dager dør skuddene, og forråtnelsen begynner. Vi rører daglig i balja og regner med at 14 dager bør være nok til at vi kan begynne å ta av den. Det anbefales 1 del konsentrert brenneslevann til 10 deler vann, og våre tidligere erfaringer tilsier at dette er ganske passe. Dette gjødselvannet har en svært ubehagelig lukt, men fungerer godt.

Vi måler næringskonsentrasjonen i gjødselvann med en ledetallsmåler. Den viser oss strømledningsevnen i vannet, og dermed mengden næringssalter. Normalt vil vi med Superba og kalksaltpeter (kunstgjødsel), legge oss på et ledetall rundt 2. Det samme har jeg gjort når jeg blander ut hønsegjødsel. Jeg kan foreløpig ikke si hva brenneslevannet vil vise i ferdig utblandet tilstand, men kommer tilbake til dette.

Ledetallsmåler er noe vi bruker i profesjonell sammenheng, og har ingen hensikt å kjøpe for en vanlig kjøkkenhage-dyrker. Men for å dokumentere er det viktig for oss vise hva vi gir plantene av gjødsel.

Plantet og sådd

Så langt har vi plantet ut tomater og agurker i veksthuset, og grønnkål, hodekål og purre i hagen. Gulrøtter er det sådd noe av, men siden disse har lett for å bli store mot slutten, venter vi litt med resten.

I ukene fremover skal vi ta dere med og vise hva vi gjør og hva som skjer med de ulike kulturene.