Når vi luker og hakker i jorda, blottlegger vi stadig nye ugressfrø som får lysimpuls til å spire. Dermed kan vi fortsette å luke på nytt om noen uker. Når profesjonelle dyrkere sprøyter mot ugress, unngår de å rote i jorda og mindre nytt ugress spirer. Å bruke ild, varmluft eller kokende vanndamp har lenge vært vanlig i økologisk dyrking, og blir nå stadig mer brukt i parker og offentlige anlegg. I kjøkkenhagen kan det være et svært godt alternativ.

Ild og jord

Ild har til alle tider vært en av menneskenes mange måter å kultivere og skjøtte jord og kulturlandskap på. Om det var svedjebruk i Finnskogen for å dyrke rug, nedbrenning av lyngheier på vestlandet for å få et bedre beite, eller hva det nå var - så hadde det en effektiv, nyttig og god funksjon. Åpen ild bærer med seg mye risiko og innebærer alltid at man må være to til stede, at området som skal brennes er vått og at vannslangen ligger klar. Og husk at vi aldri må brenne med åpen flamme i nærheten av bygg, og det må være vindstille.

Når brenner vi?

Ofte brenner vi gulrøttene når vi ser de første spirene dukker opp - på det tidspunktet har mye av ugressfrøet allerede spirt. Vi sår som oftes gulrot så tett at det ikke gjør noe om de første få spirene svies vekk. Det er ikke nødvendig å brenne til ugresset blir brunt - det er nok at vi ser det velter. Generelt er små frøugressplanter lette å ta med varme, mens mer etablert ugress gjerne må brennes noe kraftigere. Stort sett er det snakk om forholdsvis raske bevegelser.

Har vi satt stikkløk, venter vi til de har spirt 2-3 cm over bakken, og brenner da alt. Løken blir litt svidd på toppene, men vokser det fort av seg. Det samme gjelder potet - la de første potetene komme litt over jordoverflaten før du brenner alt.

Ugresskamp på + 1000 C

Gassbrenning er gjerne det mest aktuelle ute på et jorde. På fengselet der jeg jobber, bruker vi en stor håndholdt gassbrenner. Gassflammen har høy temperatur og kan gjøre stor skade, så det brukes enten før kulturplanten har rukket å spire, eller ved at vi skjermer kulturplantene. I en kjøkkenhage vil en liten skibrenner fungere godt.

Viktig å luke unna nærmest plantene. Direkte flamme gjør fort en del skade, selv på en kraftig hvitløksplante.

Når ugresset har kommet så langt, er det nødvendig å bevege gassflammen saktere enn når det bare er nyspirt ugress.

Med gassfunnet i en hånd og brenneren i den andre, jobber man seg fort fremover på kort tid.

Brent for 5 minutter siden i venstre rad. Rask effekt.

Varmluftspistol

Selv bruker vi mest en billig varmluftspistol fra Biltema. Ved å skjerme kulturplantene med et glass eller en plate, kan vi bevege oss ganske tett inntil. Ugresset som er nærmest og imellom plantene, må uansett lukes.

Et glass over grønnsaken er det som skal til for å brenne rundt med en varmluftspistol

Elektrisk varmluftspistol er enkelt og effektivt mot nyspirt ugress - men vær forsiktig med grønnsaksplantene

Damp

Vanndamp er helt ufarlig i forhold til brann og blir stadig mer brukt. Dampeutstyr, kommer etterhvert i mer småhagevennlige utgaver, men er foreløpig mest tilpasset bruk på grusganger og steinbelagte arealer. Men følg med, for her skjer det mye.

Åpen ild

Til andre tider, om det skulle bli vanskelig å skaffe gass og strøm, kan faktisk det å brenne kontrollert med tørt gress på bedet før såing, være en god fremgangsmåte. Ved å lage såbedene tidlig på våren, og så la de ligge et par uker slik at ugresset får begynner å spire, - kan vi da legge ut et lag med tørt gress og løv, tenne på og brenne det kontrollert ned. Etter dette kan vi så og plante som vanlig.

Tørt gress kan legges ut og brennes på såbed for å fjerne ugress-spirer før såing og planting.

Husk

Åpen ild er en risikosport og det er ikke rom for sjanser.

Å brenne ugress i kjøkkenhagen