Jord er av natur alltid påkledd. Enten er den dekket av levende planter, dødt løv, mose eller steiner og greiner. Skader og åpne sår på overflaten, leges raskt av ugress, - slik finner jorden tilbake til normalen. Å la jord bli liggende åpen, svart og naken - uten dekke og over tid, er grunnleggende naturstridig. Derfor bør vi også prøve å dekke mest mulig av jorden i kjøkkenhagen.

Gi jorden klær mot jordens hær

Ugress er jordens grønne hær. Ugressfrø er beredskapsstyrken som aktiveres når noe har skadet jordoverflaten. Alternativet til ugress er at såret blir dekket på en annen måte. Det er her jorddekke kommer inn.

Når kulturplantene er på plass og ugresset er fjernet med luking eller brenning, er det å dekke overflaten med et godt lag gress, tang, kompost eller løv, den beste måten å hindre nytt ugress. Noen legger i tillegg aviser eller rabarbrablader på jorda mellom plantene før gresset legges på, og skaper på den måten et ekstra hinder for ugressfrøenes spiretrang. Et godt organisk dekke gjør ugress overflødig, holder jorden fuktig, gir næring til meitemark og planter - og fører jorden litt nærmere en normaltilstand.

Noen velger å så til med gress eller kløver i gangene, noe som fungerer godt. Selv legger vi gammelt gress der.

Gress slått i utkanten av hagen, blir godt dekke mellom radene av hvitløk.

Plengress legges til dekke på jorden mellom grønnkålen.

Vår jord er leirholdig og danner fort en hard skorpe. Blander derfor litt gress inn i overflaten før vi dekker.

Plengress er godt å dekke med. Vi bruker gammelt gress som dekke i gangene.

Rundt squashplanten er jorden dekket med både rabarbrablad og gress. Dette holder godt på jord fuktigheten under etableringen.

Rabarbrablader som har ligget noen dager, blir myke og føyelige og er lette å dekke med.

Herske eller samarbeide

Å nekte jorden å kle seg, er vår tradisjonelle måte å håndtere ugress på. Vi luker, radrenser, brenner og sprøyter. Synet av svart jord mellom det vi har sådd og plantet, gir en følelse av å ha kontroll over situasjonen - dessuten er det pent og praktisk. Tanken om at det er bra for oss og for kulturplantene, får oss til å tenke at det også er bra for jorden - men det er dessverre ikke helt riktig.

Naken jord gir skorpedannelse og utsetter jorden for erosjon - og erosjon er i vår tid en av de største truslene mot verdens matvareproduksjon. Kan vi dekke, bør vi dekke, - om ikke kulturplantene i seg selv dekker alt.

En meningsfull motsetning

Dette er den siste av tre mini-artikler på www.datsja.no om jord og ugress. Den første het «Ugress er godt for jorden», den andre «Å brenne ugress» og denne «Kle på jorden». Ved første øyekast ser det kanskje ut som om artiklene taler mot hverandre, men leser du de samlet og i sammenheng, gir det forhåpentligvis mening.

Store grønnsaksdyrkere kan i liten grad ta hensyn til jordens behov for tildekking, - men som smådyrkere av egen mat i egen hage er det mulig å gjøre noe. Gjennom å møte jorden på dens behov for «klær», lærer vi viktige ting om samspillet mellom oss og den jorden som skal fostre plantene vi skal spise. Dette er nyttig kunnskap å ha med inn i en ukjent fremtid - en gang kan vi eller våre etterkommere bli avhengige av en kjøkkenhage med overskudd til å gi mer av det vi trenger.

Jorden har også finstilte økosystem

I luft, skog og vann er det komplekse øko-samspill mellom tusenvis av ulike arter fra dyr og planteriket. Selv sopper og og bakterier har sine viktige plasser og kan ikke erstattes. Alt henger sammen med alt - vi vet det, fordi forskere beskriver det og vi får det forklart.

At livet under jorden kan være like sammensatt og artsmangfoldig som livet over bakken, er vanskelig å forstå, - men det er faktisk tilfelle. Livet i en levende matjord, yrer av meitemark, tusenvis av ulike småkryp, sopper, bakterier og planterøtter, og de er alle sårbare og sterke på hver sin måte. Livet under føttene våre er en kompleks og spennende jungel av arter som prøver å finne tilbake til et slags samspill mellom hver gang vi spar om eller freser jorda.

Kompromisser

Vi kan ikke imøtekomme den naturlige jordens økosystemer på dens behov for stabilitet og mangfold, verken i landbruk eller i en kjøkkenhage. Skulle vi det, ville det bli umulig å dyrke. All dyrking blir et inngrep i jordens finstilte samspill. Så å snakke om økologisk dyrking, som om det var en dyrkingsform helt og fullt på naturens premisser, er ikke korrekt. All kultivering innebærer store inngrep i jordens økosystemer, - men økologisk dyrking er opptatt av jorden som en levende samarbeidspartner, og søker på en best mulig måte å ta hensyn til og å spille på lag med den og gjennom det. Dvs «avle frem» en kulturjord som lever godt i samspill med oss og våre ønskede vekster. Denne tilnærmingen bærer i seg et langt forvaltningsperspektiv. Og den er mindre sårbar for det du og jeg til enhver tid ellers er avhengige av å kunne kjøpe på hagesenteret av jord og gjødsel. I denne tenkningen faller jorddekke naturlig inn.

En erkjennelse

Dette er ikke et kampopprop mot svart jord. Men en erkjennelse av at vi ved å møte jorden på dens grunnleggende behov for tildekking, også får en lettere ugresskamp og en mer produktiv og tørkesterk jord. Det vil du og jeg tjene på, særlig om tidene en dag endrer seg og produksjonen fra egen kjøkkenhage igjen blir viktig som matreserve.