Kålmøllsverming over hele landet 18 og 19 mai 2019

I dag tidlig, 19 mai, så vi plutselig mye kålmøll her i “beredskapshagen” i Valdres. Dette er ualminnelig tidlig og kom brått og uventet med østlig vind fra Russland, Baltikum og Ukraina. Stephen Barstow i KVANN melder i dag om observasjoner av kålmøll i Malvik, Bærum, Rogaland og Finnmark og sier at det sannsynligvis er store mengder på vei. Men det finnes råd, derfor legger vi på nytt ut denne artikkelen fra sommeren 2016.

1000 km på et døgn

Stephen Barstow er godt oppdatert fra medlemmer i KVANN over hele landet og meldingene går på stor innflyging over alt. Følg med på FB-siden til KVANN / Norwegian Seed Savers.

Kålmøll forflytter seg raskt med luftstrømmer, men til vanlig kommer kålmøll i mindre mengder og representerer ikke nødvendigvis noe stort skadeomfang - men av og til tar det helt av. I 1978 feks, førte en sør-østlig storm med seg kålmøll fra Finland til Svalbard over en strekning på 1000 km på et døgn. På Svalbard ble det noen steder telt 1000 - 2000kålmøll pr.kvm.  Det var neppe et problem på Svalbard, men sier allikevel noe om vandringskraften for kålmøll med vind.

Siden migrasjonen styres av vindstyrke og retning, gjør det det vanskelig å forutsi med sikkerhet når kålmøll angriper. I år er store deler av landet «invadert», og noen forskere mener det kan være snakk om det største angrepet på 20 år. Skrev vi her i 2016 - nå er det altså et nytt og tidligere angrep.

Ved nyplanting

Ved nyplanting av kålvekster nå er det mulig å bruke grønnsåpeblandingen å dyppe plantene godt før de plantes, på den måten drepes eventuelle egg. Ved å tre en avkuttede plastflasker over hver plante og presse den godt ned i jorden (med korken av så det ikke blir for varmt), og så dekke alt med fiberduk, kan småplantene får en bedre og mer skjermet start. Som jeg nevner i filmen, vil de legge egg gjennom fiberduken om den ligger rett ned på bladene. Det er også en mulighet å legge fiberduk over bøyler, slik at møllen ikke når bladene.

Flasker over kålplanten på en datsja i Russland. Her er korkene på, men det kan bli for varmt. En mulighet er å ta av korken å dekke med fiberduk.

Det lukter nyvasket i hagen

Signalene og erfaringene mht bekjemping er litt ulike. Siden vi hadde dekket over småplantene med agrylduk, men allikevel fikk betydelig angrep, har vi fjernet duken og valgt å starte systematisk ukentlig sprøyting med 10% grønnsåpevann. (Vi droppet foreløpig å ha i olje og bakepulver også, siden det er viktigst i bekjempelse av sopp). Ved å snu godt på bladverket og sørge for at hele planten blir våt, ser det ut som egg og larver drepes effektivt og at plantene nå tar seg opp igjen. Skadeomfanget er allikevel stort på det tidlige bladverket og reduserer selvfølgelig fotosyntesen og dermed planteveksten. Det er mulig at vi la på duken for sent, men det er også kjent at kålmøll kan legge egg i blader gjennom insektsnett og fiberduk.

Den har sine favoritter

Mange skriver om at ulike korsblomstrede vekster har ulik tiltrekkning på kålmøll, - dette er også vår erfaring. Det er tydelig at feks nepe, reddik, ruccula og kinakål er mer utsatt enn feks grønnkål. Noen hageeiere utnytter disse «favorittene» som en avledningsmanøver for å trekke møllen bort fra de andre kålvekstene. 

Kålmøll på grønnkålblad.

Heldigvis har den fiender

I Bioforsk FOKUS «Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk» skriver de at «kålmøll har mange naturlige fiender, og i økologisk dyrking vil disse som regel ha gode vilkår. Snylteveps i slektene Diadegma, Apanteles og Microplitis parasitterer larve­ og puppestadiet. Av disse kan Diadegma slå ut store antall kålmøll, men dette skjer som regel sent i sesongen. Laboratoriestudier har vist at kålmøll er meget føl­somme overfor soppartene Paecilomyces fumosoro­ seus og Beauveria bassiana. Begge disse soppene er tilgjengelige som insektmidler, dog foreløpig ikke for bruk på friland i Norge. Forsøk med sopparten Zoophthora radicans har vist at kålmøll kan spre denne dødelige soppen i egne populasjoner ved hjelp av feromonfeller. Bakteriepreparatet Bacillus thuringiensis var. kurstaki er innmeldt for godkjen­ning i Norge. Dette midlet har god effekt mot kålmøll.

Planteekstrakter fra neem­treet har en meget god effekt mot kålmøll. Et produkt basert på neem (Neem­Azal T/S) vil trolig bli godkjent i Norge for bruk mot sommerfugler i kålvekster.

Dekking av kulturen med duk eller insektnett ved sverming av kålmøll vil være effektivt. Varsler om herjing er tilgjengelig på internettsidene til Bioforsk, på VIPS, under meldinger».

En annen og viktig fiende for kålmøll, er slagregn. Vi ser at den siste ukens kraftige byger har begrenset mengden flyvende møll.

Dine erfaringer og kunnskaper

Vi ser at mange har gjort viktige erfaringer. Noen bruker samplanting og ser god effekt, noen har hatt god hjelp av duk og grønnsåpe, mens andre forsøker seg frem på andre og nye måter. Årets angrep gir en fantastisk mulighet til å samle kunnskaper/erfaringer og dele dem. Her på bloggen, ønsker vi å bidra med å være nysgjerrig. Når erfaringer deles, skaper det gjerne nye tanker og mer fremdrift mot bedre og kanskje også enklere bekjempelse. Dine tanker og erfaringer er viktige.