Purre, 1000 år i norske hager

Poteter, og de aller fleste grønnsaksslag, er ganske nye i norske kjøkkenhager. Men noen unntak er det - purren er en av dem, og velger du riktig sort kan de lagres ute og høstes ferske gjennom vinteren.

Tegning av purre fra boken Havedyrking av Sigurd Lysbakken 1909

i god vekst med gressdekke og brenneslevann.

Historisk sus

«Purre stammer opprinnelig fra en liten ugrasplante med løksmak, som ofte var å finne mellom vinrankene i sørlige områder av Europa og vestlige deler av Asia. Planten ble tidlig foredlet til en dyrket grønnsakvekst. Den bredte seg sannsynligvis nordover i romertida, og var kjent i England før år 1000. Når purre første gang ble dyrket i Norge er usikkert, men sannsynligvis kom den til Norge ikke lenge etter», forteller Nibio forskeren Svein Solberg på veiledningssiden Agropub.

I vinduskarmen er det fin utvikling på purrespirene. I år dyrkes de i orejord som vi sanket i høst og gjødsles med brenneslevann fra i fjor.

Så nå

Selv sår vi vår purre i vinduskarmen rundt 15 februar for å få gode utplantingsplanter og størst mulig avling, men siden purre kan høstes uavhengig av størrelse, vil den alltid gi noe uansett når den er sådd og hvor i landet vi dyrker. Erik Lindgren skriver i sin «Havebog» fra 1903 at frøene såes «i en Bænk i Marts eller April og udplantes i Mai», så det er enda tid. Spiring skjer best ved en temperatur rundt 16 - 17C.

Purrefrø har sterkt synkende spireprosent etter 2 år ved lagring i vanlig romtemperatur. Ved nedfrysing regner man med at spireprosenten kan holdes ganske høy gjennom 10 til15 år.

Urin fra mennesker er god gjødsel med høyt innhold av både nitrogen, fosfor og kalium. Bør vannes ut 1-8 eller 1-10 før bruk.

Kraftig gjødsling

«Purren ynder sterk gjødsling om vaaren og dertil rikelig gjødsling om sommeren» skriver hagebrukslærer Siggurd Lysbakken i «Lærebok om havedyrking» fra 1909. Mye husdyrgjødsel anbefales generelt til purre i eldre litteratur. I vårt prosjekt med beredskapshage, ser vi bort i fra husdyrgjødsel som en mulighet, og tester ut dyrking med lokal egensanket gjødsel i trillebåravstand fra hagen. Det vil i praksis si noe kompost, gressdekke og brenneslevann - dette viser seg så langt å være nok og å gi gode resultater. Urin bør også være en god sommergjødsel for purre.

Sortsvalg

Sortsutvalget er stort. Generelt kan det være lurt å ta tak i tidlige sorter om sesongen er kort, mens tidlig såtidspunkt og lang vekstsesong åpner for et større sortsmangfold. Men det er viktig å merke seg at «purre haver to hovedvarianter, som er ulik i haardførhet, nemlig sommerpurre, som må overvintres frostfritt, og vinterpurre, som taaler at staa ute om vinteren» Lysbakken 1909. «Til meir gråblå fargen er, til meir hardfør er sorten. Summarpurre er har gulgrønne til mørkegrønne blad, veks snøgt og gjev vanleg den største avlinga, men han er lite hardfør» Grønnsaksdyrking av Lars Underland 1942.

På tross av en vinter ute i garasjen med temperaturer vekslande mellom pluss grader og -20C, er purren fortsatt frisk og fin.

Høsting og lagring

De fleste som dyrker mye purre til eget bruk, snitter den opp og fryser den ned rå i bokser eller poser, på den måten kan man hente ut etter behov gjennom året. Frossen purre bør puttes rett i varmretter, ellers blir den slapp og vassen. Selv lagrer vi purreplantene stående i kasser med fuktig hvitmose i en kald garasje, de ytterste bladene blir etter hvert visne, siden de ikke får sugd opp vann i kalde perioder, men selve skaftet holder seg godt å kan brukes som fersk purre helet til våren 

Den ser ikke mye frisk ut på denne tiden, men under de visne bladene, nede i hvitmosen, er purren helt fin.

En orientering til leserne

Jeg som skriver på Datsja, har på grunn av en betent skulder måtte begrense skriving de siste månedene. Dette vil rette seg over noe tid og vi håper snart å kunne bidra med mer stoff knyttet til hagen som matvareberedskap.