Eline og Øyvind Berge oppdaget for over 20 år siden at jordbærplanter trives godt og lever lenge hos dem 600 m.o.h. i Valdres, dyrket på et tykt dekke av grov treflis. Dette kan være en interessant erfaring for de av oss som ikke helt har lykkes med dekke av halm eller svart plast, men som gjerne vil prøve å etablere stabile lengelevende jordbærfelt i hagen for fremtiden.

Et jordbærfelt på treflis blir rent og er lettvint å stelle.

Tilfeldig start med naturlig inspirasjon

Det hele begynte for over 20 år siden. Øyvind plantet et juletrefelt og ville prøve å begrense ugresset ved å dekke bakken mellom og rundt trærne med et tykt lag fliskutt. Samtidig hadde han på hogstflater i skogen observert at markjordbær forholdsvis raskt etablerte seg blant råtnende stubber og greiner. Kunne det være en ide å plante hagejordbær i fliskuttet mellom de unge trærne?

Det virker som det er naturlig for jordbær å leve i et miljø med råtnende treverk. Markjordbær vokser godt blandt råtnende trerester

På gården Nesja litt lenger nede i dalen hadde de en vellykket produksjon av jordbærsorten Jonsok. Noen stikklinger (avleggere) derfra, som et lite forsøk, ble flyttet opp og plantet i flisen mellom de nyetablerte juletreplantene. Flisen ble dratt tilside, så småplantene kunne plantes i jord, og så dekket godt inntil med flis igjen. Oppstarten gikk sakte, men etter tre år var det i full produksjon og feltet holdt deretter fint i 10 år før juletrær og ugress tok overhånd.

Før lå jordbærfeltet spredd utover juletreplantasjen - nå er det flyttet opp nederst på bildet. Øverst til høyre svever en drage formet som en rovfugl - men det jukset avslører trosten dessverre fort.

Større felt

Arbeidet med denne dyrkingsmåten var ikke avskrekkende, så de bestemte seg derfor for å etablere en egen jordbærhage opp mot husene. De brakket (holdt jorda svart) lenge, for alt rotugras må være helt borte før etablering. Et gammelt forvokst juletrefelt ble flist opp og lagt på som dekke, og småplanter fra det gamle feltet flyttet opp. Planteavstanden var 70 cm i radene og 1 m mellom radene. Ved å gi mye plass og luft til hver plante, får de rask opptørking og mindre sopp, mye lys og søtere bær, og feltet får plass til å fornye seg over tid.

Vedlikehold

Er feltet fritt for rotugress ved etablering, er det kun det som etterhvert klarer å spire i den grove flisen, som etablerer seg. Ertevikker, geitrams og løvetann trives om de får tid til å feste seg, og det samme er nok tilfelle med hestehov. Vi ser at noe kveke kryper inn fra kantene, men det går sakte. De er nøye med å fjerne de få ugressplantene de ser før de får fotfeste. Det tykke laget med flis holder godt på fuktigheten, og det gir dessuten over tid fra seg litt og litt næring etterhvert som flislaget råtner og går i oppløsning nedenfra. Jordbær bør dessuten ha det ganske skrint for ikke å få for stor bladmasse, med påfølgende sopp-problemer.

Enkelte områder har skrinn jord under flisen, men det har på mange måter sine fordeler. Mindre bladmasse gir enda bedre utlufting og mye lys til bærene som modner.

Plantehelse

Feltet virker uforskammet friskt, med tanke på at det er tredjegenerasjon planter fra gården de ble hentet fra. Vi finner ikke gråskimmel eller meldugg og det er kun få knartbær (tege skader). Et markjordbærfelt vokser helt inntil og burde gi rikelig tilgang på lokale midd, teger og jordbærsnutebiller, men vi ser ingen vesentlige skader. Hva som skyldes sortsvalg og høyde over havet og hva som skyldes dyrkingsteknikken er det umulig å si noe om, dette er bare deres erfaring. Den store utfordringen er trost og andre bærspisende fugler. Med tre radioer fordelt rundt i hagen og diverse drager prøver de å avskrekke, men fuglene venner seg til det meste og fortsetter bærspisingen med stor apetitt.

Diverse forsøk på fugleskremcing har kort levetid. Fuglene avslører det fort.

Syltetøy med redusert sukkermengde

Å redusere sukkermengde i syltetøy er ofte et mål, men vi liker jo alle det litt ekstra søte. Eline og Øyvind løser dette med en oppskrift de lærte av venner for mange år siden. Hos dem lages frysetøy med 1 kg sukker på 4 kg bær og det blir søtt. Ved først å røre sammen 1 kg sukker og 2 kg bær til en jevn blanding i kjøkkenmaskin og så skjære opp de to neste kiloene med bær i biter og så røre dette inn, før det has i beger og fryses ned, får de både et søtt og godt syltetøy og et syltetøy med mye fruktkjøtt og smak.

Eline Kaldbast Berge renser jordbær før det skal røres og fryses.

Om du vil prøve

Skal du etablere et slikt felt, så gjør det litt etter litt, etter som du har tilgang på fliskutt og etter som du vinner erfaring . Sørg først for å brakke jorda godt, enten ved å dekke jorda helt til i minst ett år, enten med svart plast eller annet som ikke slipper lys gjennom, eller ved å hakke/harve gjennom overflaten nesten ukentlig gjennom en sommer. Mal opp kvist og kvast gjennom en fliskutter, eller om det bare er litt for å teste, kan du hakke opp med en øks og legg det utover i 10 cm tykkelse. Er du heldig, har vegvesenet fliset opp småtrær langs en veg og du kan hente der, eller kanskje en skogbruker har fliset opp på en hugstflate og du kan spørre om å få hente litt.

Flislaget holder i mange år, men graver man litt ned i det, ser man at det er i ferd med å råtne. Det holder godt på fuktigheten og blir til fin jord den dagen feltet er for gammelt å skal pløyes opp.

Kanskje er det heller ikke slik at jordbær må dyrkes som et felt, som en monokultur på et sted, kanskje det like godt kan være en plante her og der på solrike flekker utover hagen eller i skogkanten. Det viktige er at du finner plass og metode som gir trivsel for plantene og avling for deg og dine i fremtiden.

Jordbærfelt på grov flis holder lenge