Bokanmeldelse av John Gunnar Enebak.

Boka “Geriljahagen” av Kari Gåsvatn er motfortellingen om viktigheten av en reddik, skriver den pensjonerte journalisten og kjøkkenhageentusiasten John Gunnar Enebak i denne bokanmeldelsen. “Geriljahagen” gir alle som er opptatt av matberedskap, matsikkerhet og matdemokrati innblikk i hvordan folk verden over arbeider akkurat nå, for å skape et motmakt til det kapitalintensive, konserneide megalandbruket. Boken utfordrer tankesett og verdier rundt hvor fra og hvordan maten vi spiser kommer til oss. Enebakk mener dette kanskje er tiårets viktigste bok, som i dybden drøfter det vi alle egentlig lever av: MATEN!

Fra parsellhagen på Holmlia i Oslo. Et jorde er omdisponert til kjøkkenhager i drabantbyen. Foto: Rune Thomas Nordrum

Opprør med en smal stripe jord

Kari Gåsvatn tar i boken utgangspunkt i geriljahagen hun har etablert i Oslo: En liten stripe land langs en snarvei mellom to tomter midt i Oslo. Her dyrker hun en reddik og bruker den som navet i en fortelling om bondelandbruk, bylandbruk og indsturilandbruk. Bondelandbruket, der bonden er i sentrum og arbeider på lokale premisser med lokale såvarer for å produsere mat til folk i nærmiljøet.

Bylandbruket som går helt under radaren og brødfør innbyggere uten at maten går via verken konsern eller supermarked. Bylandbruket produserer maten som metter folk uten å være med i offisiell landbruksstatistikk.

Industrilandbruket, der multinasjonale agro-konsern med monopolmakt og adresser i skatteparadiser låser bonden inne i næringskjeden sin for å skape mest kortsiktig profitt til aksjonærene ved å selge billige næringsmidler til forbrukerne.

Småhager erobrer stadig nye flekker i byer og tettsteder og minner oss om hvor maten kommer fra. Fra Ringebu sentrum. Foto: Anders Nordrum

Hagefront en hjemmefront

Fortellingen i “Geriljahagen” handler om motmakt mot matmonopolene og industrilandbruket. Gåsvatn mener kjøkkenhager, grendahager, bydelshager, skolehager og geriljahager er viktige for å øke bevisstheten rundt økologi og gir folk mulighet til å sette maten i sammenheng med naturen. “Geriljahagen er en motfortelling til agro-industriens fortelling om at vi må ha et effektivt industrilandbruk basert på megaenheter, monokulturer, medisiner, kunstgjødsel og kraftfor for å mette verden.

Kari Gåsvatn trekker fram mange konkrete eksempel i inn og utland på hvordan industrilandbruket ødelegger for bærekraftig matproduksjon. Ett eksempel er kyllingfabrikken på Orkanger, som bygger ned god, produktiv matjord for å gi rom for kyllinger som fores på soyabønner fra Brasil.

Tilsynelatende til applaus fra miljøvernere og myndigheter, som har erklært beitedyr som miljøverstinger og hvitt kjøtt fra soyaspisende kyllinger og griser som sunt og bærekraftig. Det er ikke kua som er synderen. Det er industrilandbruket, mener Kari Gåsvatn.

Nye generasjoner følger etter bestemor i kjøkkenhagen. Foto: Anders Nordrum

Global jakt på det kortreiste

For å skape motvekt mot agro-konsernenes fortelling om maten vår, har Kari Gåsvatn oppsøkt restene av bondelandbruket i Norge. Hun har snakket med småbrukerne som nekter å la seg låse inne i agro-konsernenes næringskjede og i stedet satser på å etablere lokale salgsnettverk i form av REKO-ringer og potetramper for å unngå å konkurrere ut fattige bønder i u-land. Den pensjonerte journalisten har også reist i utlandet og snakket med bønder og vitenskapsfolk fra andre deler av verden. Mennesker fra en annen virkelighet enn vår, som har andre fortellinger om matproduksjon og matforsyning. Fortellinger som går stikk i mot det du hører fra myndigheter og multinasjonale agro-konsern.

Selv om det kapitalkrevende industrilandbruket dominerer i Norge, viser Kari Gåsvatn at det ikke er slik i hele verden. I boka “Geriljahagen” trekker Gåsvatn linjene fra Norge ut i verden og viser hvordan en gryende folkebevegelse er på på vei bort fra instruielt fremstilt megamat.

Økologisk og lokalt produserte råvarer som sikrer både kvalitet og bærekraft blir stadig viktigere for folk over hele Europa. Kari Gåsvatn viser oss hvordan det skjer og hvorfor det skjer. Slik kan det bli i Norge også, men da må hagefolket i byene først og fremst få tettere kontakt med bondelandbruket, mener Gåsvatn.

“Jeg anbefaler at du kjøper boka “Geriljahagen” og leser den. Men ikke kjøp ei bok. Kjøp to. Kjøp tre! Gi bort de andre. Da har du noen å snakke med om det du lærer i boka og slipper å føle deg så ensom.” skriver Enebak i sin anmeldelse av Geriljaha… — “Jeg anbefaler at du kjøper boka “Geriljahagen” og leser den. Men ikke kjøp ei bok. Kjøp to. Kjøp tre! Gi bort de andre. Da har du noen å snakke med om det du lærer i boka og slipper å føle deg så ensom.” skriver Enebak i sin anmeldelse av Geriljahagen

Etterrettelig, smertefull og optimistisk

Kari Gåsvatn er en av Norges dyktigste og mest erfarne journalister. Boka “Geriljahagen” fremstår faktabasert, etterrettelig og elegant skrevet. Språket er klart og lettlest. Kildehenvisningene er tydelige og åpne. Journalistens egne analyser er markert og så sylskarpe at boka til tider er smertefull lesing.

Gåsvatn forteller ærlig og levende fra samtalene med matbevisste folk i hele verden. Journalisten slipper til folk som beskriver konsekvensene av mine egne handlevaner på det lokale samvirkelaget så konkret at det svir i samvittigheten. Om den er aldri så økologisk sertifisert, det kommer ikke en eneste avokado i nærheten av kjøkkenbenken min etter at jeg har lest “Geriljahagen”.

Selv om Kari Gåsvatn bruker mye av boka til å beskrive de negative konsekvensene av dagens profittbaserte industrilandbruk, er bunnlinja i boka både positiv og optimistisk. 70 prosent av maten i verden blir produsert av småskala bondelandbruk, selv om industilandbruket disponerer 70 prosent av landarealet. Det er nok mat i verden til å brødfø alle.

Det handler om matsikkerhet og beredskap

Småhagebruket er viktig over hele verden - og vi har mye å lære av hverandre. Nye landsmenn i parsellhagen på Holmlia. Foto: Rune Thomas Nordrum

Kari Gåsvatn viser at hver av oss har avgjørende betydning for matsikkerhet og matberedskap hvis vi bare blir mer bevisst på hvem vi kjøper maten vår av og hva det er vi kjøper. Snakk med en bonde. Start en hage og så et frø, om det så bare er et par reddiker i et geriljabed langs en offentlig sti mellom to tomter midt i Oslo.

Reddikene vil ikke gjøre deg mett og den slår heller ikke ut på noen landbruksstatistikker. Det som er viktig er at reddiken du har sådd, stelt, høstet og spist skaper bevissthet. Både du og de rundt deg får oppleve på kroppen at mat er resultat av arbeid i samspill mellom deg og livet i jorda. Det er avgjørende, mener Kari Gåsvatn.

Jeg anbefaler at du kjøper boka “Geriljahagen” og leser den. Men ikke kjøp ei bok. Kjøp to. Kjøp tre! Gi bort de andre. Da har du noen å snakke med om det du lærer i boka og slipper å føle deg så ensom.

Hør Kari Gåsvatn fortelle om geriljahagen sin i podcasten til Maren K. S. Lystad:

https://podtail.com/no/podcast/kjokkenhagen-min/geriljahage/

Geriljahagen kan bestilles på https://www.flux.no/shop/geriljahagen/?fbclid=IwAR2rn9g1xLYbsFajcy_TQMImOBhWtQLAF72fZ82b8Dvo65haAmkTliMPy8o

Forfatteren

Kari Gåsvatn, oppvokst i Rindal, journalist siden 1970. Politisk journalist i Nationen fra 1978, etter hvert fast kommentator. Skriver mest om politikk, internasjonalt landbruk, EU og miljø. Opptatt av etiske og sosiale spørsmål, minoriteters rettigheter og demokratiets utvikling. Andre interesser: Kunst, litteratur og alt som spirer og gror. Nå som pensjonist, er hun fortsatt en høyt skattet ukentlig spaltist i Nationen.

Bokanmelderen

John Enebak er pensjonert journalist og driver i dag en liten kjøkkenhage med fire kvadratmeter drivhus i fjellbygda Meråker. Enebak er gift, har fire barn, fem barnebarn og titulerer seg som stolt bestefar. Interessen for hage og matberedskap bråvåknet under et oppdrag for å dekke krigen i Kosovo i februar 2002. Enebak har de siste årene arbeidet lokalt med å spre interesse for og kunnskap om hagebruk og sjøldyrking.

“Geriljahagen”: Tiårets kanskje viktigste bok