Solsikke-folket er på flukt - la oss åpne hager og parseller for de som vil.

Mange Ukrainere er på flukt og noen er på veg til oss. Hos mange av dem stod vinduene fulle av tomatplanter og annet som skulle ut på datsjaen om noen uker, nå er flere på veg til Norge. La oss møte de som trenger det med omsorg, parseller og hager. Ingen ting kan drive angsten for de hjemme og fremtiden bort, men en jordflekk kan for noen fylle dagene med aktiviteter som minner om et normalt liv.

Ingen enkel løsning

Krig, flukt, tap, sorg og traumer gir ikke rom for enkle løsninger, samtidig må vi aldri glemme betydningen av de mange små ting vi kan gjøre for hverandre - de små varmende forskjellene. For mange ukrainere er datsjaen både feriestedet og kjøkkenhagen - stedet der de hviler ut og tusler med dyrking. Vi kan ikke gi de datsjaer, men mange kan kanskje bidra med noen pallekarmer i hagen - og alle kan vi bidra med fellesskap. Kommuner, hagelag, bondelag, grunneiere og foreninger - nå kan vi bety en viktig forskjell for noen.

Gjensidig glede og nytte

Generelt er mange øst europeere svært drevne på kjøkkenhagedyrking og mange har mye å lære oss både om dyrking, tilberedning og lagring. Her ligger alt tilrette for stor gjensidig glede og nytte - og kjøkkenhagen er en fantastisk arena for å bli bedre kjent.

Plant solsikker

Ingen ting varmer som synlig støtte. Solsikken er Ukrainas nasjonalblomst, og har nylig fått en annen betydning. Den har lenge vært et symbol for fred, men etter at krigen brøt ut har den blitt et symbol også på håp og motstand. For mange ukrainere i Norge vil synet av solsikker varme og jo flere av oss som fyller opp ledige plasser i hagen, langs veger og jordekanter med små og store solsikker i en stille støtte og protest, jo mer massiv føles støtten. Ingen av oss kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe.