Strømutgiftene til kjølelagring kan overstige inntektene til potet- og grønnsaksprodusenter denne vinteren, og gjør nå at enkelte dyrkere vurderer å la avlingen stå eller pløye den ned. Lyspunktet er at du og jeg kan gjøre en forskjell – om vi tar i bruk noen av våre forfedres enkle lagringsmetoder og kjøper inn stort rett fra bonden nå i høst. Ikke alle kan og det løser ikke alt, men det bidrar for både bonde og forbruker.

Ikke årets løk, men med jevne mellomrom ender grønnsaker og poteter som søppel - i år kanskje fordi strømmen til kjøling blir for dyr Bilde: Skjermdump fra NRK

Bondens umulige valg

Nå gjennom september og oktober skal avlinger opp av jorda og inn på lager. For den enkelte produsent betyr det lønnsutgifter, maskinkostnader og sannsynligvis store strømregninger. Med uavklarte signaler om strømstøtte, må hver produsent gjøre opp sitt regnestykke. Noen satser på stømkompensasjon eller håper på uvanlig høye grønnsakpriser utover vinteren, andre tar ikke den sjansen og lar avlingen stå. Vanskelige og forståelige valg med store konsekvenser for bonden, deg og meg. Se denne fra Nrk: https://www.nrk.no/innlandet/hoye-strompriser-fikk-bonden-til-a-harve-ned-egen-gronnsakavling-pa-ostre-toten-1.16089191

Mange som vokste opp på 50 og 60 tallet husker enda hvordan storinnkjøp direkte fra bonden var en del av høstens faste rutiner. Sekker med poteter og gulrøtter som ble lagt ned i mose, sand eller sagflis og halve slakt til salting og nedfrysing. Det er fortsatt lovlig og vi kan gjøre det igjen, selv om systemet ikke er lagt opp for det.

Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe – sammen.

Her finnes ingen enkel universalløsninger, men vi kan løfte frem noen muligheter. Går vi tilbake i litteraturen, ser vi både hvordan bøndene lagret sine grønnsaker før vi fikk kjølelagre, og vi kan lære mer om lagringsmetoder i hjemmet. Ser vi dette sammen med erfaringe fra vår egen samtid, kan mange av oss bidra til å hjelpe både oss selv, naboen, familien og bøndene med å ta vare på avlingene. Kanskje mange produsenter som vurderer å pløye ned også kunne prøve å selge deler av avlingen som selvplukk i stort, til folk som har anledning til å lagre?

Poteten

Potetene lagrer best på + 3 /+ 5C men klarer seg til langt over jul på +8 / +10C. Om du selv eller noen du kjenner har en jordkjeller, eller bare en litt kjølig kjeller som ligger i dette temperaturområdet gjennom vinteren, ligger mye til rette for vellykket lagring helt frem til våren og sommeren.

Snakk sammen i familien, nabolag, jobb, forening osv og bli enige om en mulig felles lagring der det beste lagerrommet er.

Ta kontakt med en bonde i ditt distrikt og hør om dere kan få lov til å kjøpe direkte. Om vedkommende dyrker vurderer å la avlingen stå i bakken, kan du foreslå at dere selv graver opp det dere trenger. Sørg uansett for å betale produsenten godt for avlingen, vedkommende har nok utgifter som det er og trenger sårt inntektene.

En del poteter har lett for å råtne på lager. Sørg derfor for å tørke (ikke vaske) potetene godt før du har de i sekker eller kasser, bruk skadde poteter først og sorter igjennom potetene på lageret et par ganger i løpet av vinteren. Når de begynner å sette groer, er det viktig at disse fjernes så de ikke «stjeler» vann og næring fra poteten.

Det er ikke bare å få potetene opp av jorda - de skal lagres også. Foto eget

Løk

Løken skal enten lagres ned mot frysepunktet eller på romtemperatur (+18 / +22), dette gjelder både sjalott-, kepa- og hvitløk. Kjøleskaptemperaturer vekker løken og får den til å gro., så derfor holder ikke løk seg så lenge i kjøleskap.

For å unngå råte, vil de fleste produsenter lagre løken kaldt, det kan du også gjøre. Eldre litteratur viser at sjalottløk ofte ble lagret i løkbuer, dette var luftige uisolerte tørre hus som løken lå i til den ble solgt. Vi og flere med oss har god erfaring med å la både sjalottløk og kepaløk ligge tørt i en kald garasje gjennom vinteren og den klarer seg godt også på minus 20C.

Det greieste og tryggeste vil nok allikevel for de fleste være å lagre løken tørt på bord, benker i trau og krukker på kjøkken / stue, altså vanlige varme oppholdsrom. Det er dette vi for det meste gjør selv., og på den måten har vi brukbar løk helt fram til våren. Om det tar for mye plass, kan du fylle noe av løken i gamle nylonsstrømper som så henges rundt på vegger og på gardinstenger. Husk å sortere ut løk som begynner å bli bløt, da disse smitter andre og de lukter vondt

Løk i nylon strømpe i stuetemperatur Foto Marit Bentz

4 ulike sjalottløksorter i mai etter overvintring i vår kalde garasje. - 20 C på det kaldeste. Foto Eget

Purre

Purren kan kuttes opp og fryses fersk i bokser og poser, og så ta ut det du skal bruke etter behov.

Skal du lagre mye, kan purren høstes og lagres med rotsystemet på. At røttene er intakte er viktig, så spør gjerne om å få høste selv. Snakk med en grunneier om å få plukke myrmose eller skogsmose, fukt den, legg den i bunnen av en plastkasse, sett purrene oppi med litt mose i mellom skaftene (nederste delen) av hver plante. La kassen stå ute så lenge som mulig, grav den gjerne ned i snø, eller sett kassen i en kald garasje eller uthus. Den blir etterhvert dårlig hvis temperaturen svinger mye, og den til stadighet tiner opp og fryser til igjen.

Rotgrønnsaker

Før kjølelagrenes tid, lagret bøndene rotvekster i lange ranker på jordet, dekket med et tykt lag halm med en presenning over og laget til slutt et luftesystem på toppen. Dette kalles kulelagring og brukes fortsatt av noen. Når dette ikke gjennomføres i stor skala nå, er det både fordi det er arbeidintensivt, medfører en litt større risiko og kulene kan ikke åpnes i kuldeperioder.

Vi kan selv lagre rotgrønnsaker godt i fuktig mose om vi har en kald nok kjeller. Og her som med potetene er det viktig å snakke sammen og se hvem som kan tilby beste lagringen.

Gulrot lagt ned i fuktig myrmose i IFCO kasser er ypperlig for lagring om kjelleren bare er kald nok. Foto Eget

Alternativet er å lagre grop ute i egen hage. Største utfordringen er ikke å holde kulden ute, men å beskytte mot smågnagere og vannansamling i bunnen av gropa. Aluminiumskasser fra feks Biltema, som det borres små hull i på sidene og i bunnen for lufting, er et sikkert vern mot gnagerene. Og plasserer du gropa den graves ned i nær en helling i terrenget slik at en grøft kan drenere ut vannet, blir ikke drukning et problem. Grav ned en god halvmeter, plasser kassa med grønnsaker, fyll over med jord, dekk bredt og høyt med isolasjonsmatter, løv, granbar eller lignende pluss en presenning ,og ta gjerne i tillegg frem snøskuffen og legg på litt ekstra snø om anledningen byr seg. Streng kulde kryper fort inn både ovenfra og fra siden.

Klart for vinterlagring i aluminiumskasse Foto: Helge Viken

Er dere flere husstander sammen, kan det være lurt å pakke flere kasser med et assortert utvalg rotgrønnsaker i hver kasse. Spa opp en og en kasse etter behov gjennom vinteren.

Skal du grave ned kasser, må du passe på å få en grei drenering før alt dekkes til med jord og isolasjon. Du kan godt bruke åpne kasser som her, men da må du må finne en løsning mot gnagerne.

Hodekål

Hodekål tåler mye kulde og ble tidligere lenge lagret både i kalde kjellere eller rett og slett i snøhauger. Om du ikke har en kald kjeller, kan du fermentere og på den måten ha kål resten av året.

Fermentering er en stor jobb, men er en sikker lagring og gir et sundt og godt kost tilskudd gjennom hele vinteren.

Ingen enkle løsninger

Beredskap er så mye og på alle områder hjelper vi hverandre best og mest når vi som enkeltmennesker, husstander, venner, nabolag, bønder og lokale og nasjonale myndigheter fokuserer på mulighetene. Fortsatt gir høsten oss rom til å handle praktisk og lokalt. Vi trenger hverandre, så la oss derfor løfte blikket og fokusere på de fantastiske mulighetene fellesskapet og samholdet gir til oss alle.

Om du lurer på mer om hvordan du kan løse ulike utfordringer finner du mange gode og opplysende sider på nettet. Også på vår blogg www.datsja.no kan du søke oppe i høyre hjørne etter mer informasjon https://www.datsja.no/blogg-1 Lykke til.

Egenberedskap er så mye. Både myndighetenes anbefalinger om hva alle husstander bør ha på lager, salt til lagring av kjøtt og fisk, lagringsmuligheter for frukt og grønnsaker og ikke minst en hånd å holde i - for alle.

Kurs i Beredskapshagen 17 0g 24 september.

https://www.datsja.no/blogg/2021/9/17/hstkurs-i-beredskapshagen-lrdag-25-september-bcj7a

Kjøp inn fra bonden nå og lagre poteter og grønnsaker for vinteren hjemme.