Beredskapsfrø: - Selvkomponere eller kjøpe ferdig?
Planlegger du et beredskapslager av grønnsakfrø, kan dette gjøres på flere måter. Tørt, riktig pakket og nedfrosset, vil godt frø lagres nesten i ubegrenset tid og dermed være en del av husstandens totalberedskap. Vi anbefaler helst et selvkomponert - men uansett valg, så vær nøktern, les deg opp og tenk deg godt om før du velger hvilke frø du legger i bunnen av fryseboksen - for en dag kan frøene bli viktige.
Det er mange veier til målet om et frølager i fryseboksen.
Ikke bare på Svalbard
Vi kan alle enkelt lage vårt eget lille “frøhvelv” i vår egen fryseboks. Frøhvelvet på Svalbard https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/svalbard_global_frohvelv/id462220/ er med sin stabile temperatur på rundt -20 C en god sikkerhet for genetisk mangfold i fremtiden, for tørt frø holder seg lenge ved lave temperaturer. Samtidig må vi huske på at Svalbardlageret er et globalt frøhvelv og ikke et norsk beredskapslager beregnet for storstilt dyrking ved en krise - her ligger kun litt frø av hver sort for på den måten å sikre og bevare mangfoldet til våre etterkommere over hele kloden. Utover denne felles frøbanken for hele menneskeheten, har mange land en egen bruksgenbank, slik Norge har gjennom Norsk bruksgenbank https://norskbruksgenbank.no eller i egne nedfrosne frølager av de viktigste sortene.
Levende bevaring
Mye frø og plantemateriale holdes i live gjennom aktiv dyrking. Organisasjonen KVANN (Kunnskap og vern av norske nytteplanter https://kvann.no ) er sammen med Seed Savers Exchange del av en verdensomspendende bevegelse som tar vare på frø via medlemsorganisering for bevaring av nyttevekster. Bevegelsen gjør globalt og nasjonalt et formidabelt arbeid med å holde levende og i aktiv bruk et unikt mangfold av nytteplanter og lærer opp stadig nye medlemmer i dyrking og frøproduksjon. På den måten holdes både planteslagene og kunnskapen om dem vedlike.
Organisasjonen og nettverket “Kunnskap og Vern av Norske Nytteplanter” (KVANN) er knyttet til den verdensvide Seed Saver bevegelsen og er en rik kilde til alle som ønsker et større og mer tilpasset plantemangfold i kjøkkenhagen. Medlemmene deler frø med hverandre. Foto: KVANNs Facebook side
Av de viktigste og mest brukte grønnsaksortene sørger verdens mange frøforedlere og produsenter for at det til enhver tid er nok, nytt og godt frø til alle oss små og store dyrkere. Derfor er det hos disse store økologiske og konvensjonelle frøprodusentene at vår viktigste frøberedskap i dag ligger, og det er fra dem de fleste små og store frøfirmaer får frøene som du og jeg igjen kjøper i små poser.
Vi har i dag lite av egen stor norsk frøproduksjon, kun noe kålrot og nepe. Men i småskala har vi i Norge et unntak; for hos frøfirmaet Solhatt Økologiske frø på Hedemarken https://solhatt.no , klarer de gjennom utprøving, oppformering og salg av flere gamle og nye grønnsaksorter, på en forbilledlig måte, å holde liv i kunnskapen om frøproduksjon under våre norske forhold. Dette har stor og uerstattelig egenverdi.
Solhatt Økologiske har et stort utvalg frø godt tilpasset variert norsk klima. Foto: Solhatt Økologiske
Lag ditt eget frølager
Det enkleste er å ta vare på frørestene når våren er omme, sørg for at frø og frøposer er ordentlig tørre, putt posene ned i et tett glass, eller vacumer de og legg de i fryseboksen. Slik kan du bygge opp et godt frølager av rester over noen år. Ønsker du å gjøre det litt mer gjennomført, kan du kjøpe inn poser av de sortene du vil sikre deg og pakke ned på samme måte https://www.datsja.no/blogg/2017/4/29/k6ywarfeuyrgen0taavn868wa3ynr9 En fornuftig ting er da å pakke ned passe store frømengder for et og et år, passe mye for din hage.
Et tørt og tett glass er ypperlig for lagring av frøposer i fryseboksen. Foto: Datsja
Om å kjøpe et ferdig frølager
Vår anbefaling er altså at flest mulig kjøper inn og setter sammen sitt eget utvalg frø av sorter de erfarer fungerer godt i egen hage, sitt klima og i sin landsdel, og så pakke frøene selv, siden dette ofte gir størst treffsikkerhet mht sortsvalg. Bli med i KVANN, gå til nettbutikker eller hagesentre og velg de sortene du har mest tro på eller vet fungerer.
Samtidig er det flott å se at flere frøfirmaer nå tar tak i og presenterer sine pakker med beredskapsfrø, slik vi gjorde det første gang for 7 år siden. Flere aktører med ulike beredskapsfrøpakker gir rom for variasjon i sorter og ulike pakningsstørrelser.
Da vi Datsja presenterte vår beredskapsfrøpakke i april 2016, tok vi utgangspunkt i forskriften om beredskapslagring av grønnsakfrø for nordområdene https://lovdata.no/dokument/LF/forskrift/1976-11-30-3006 . I tett samarbeid med fagveiledere i Norgro bygde vi opp en dobbelpakning for to år med 18 grønnsakslag i hver pakning, et veiledningshefte og etterhvert også 50 stk bondebønne og 300 gram Svedjerug https://www.datsja.no/beredskapshagen
Men selv om dette i utgangspunktet er rikelig med grønnsakfrø for 200 m2 for to sesonger (altså 400m2) og hver av de to årsposjonene med beredskapsfrø inneholder over 9000 grønnsakfrø (totalt 18.000 frø) må man huske på at frø aldri har 100% spireevne, mye tynnes også ut og det blir alltid noe svinn. Dette må du ta med i beregningen når du planlegger og kjøper inn.
Plukk selv https://www.facebook.com/plukkselv og Hageglede https://hageglede.no/produkt/hagegledes-selvbergingspakke/ har bygget opp sine pakker og gjort sine vurderinger og avveininger mht til innhold, sortsvalg, størrelse og pris, sammen med sine fagfolk. Vi gjør ulike beregninger og må selv stå inne for det vi markedsfører. Her er det mye å velge i for ulike hagestørrelser og behov.
Plukkselv er et nettbasert frøfirma som nå tilbyr sin egen beredskapsfrø pakke Foto: Skjermdump fra Facebook.
Hageglede er et annet nettbasert frøfirma som tilbyr en ferdig pakke for langtidslagring. Foto: Skjermdump fra Facebook
Datsjas beredskapsfrø. 2 årspakninger med til sammen over 18.000 grønnsakfrø - pris kr 2200. Foto: Datsja
Siden vi selv leverer ferdigpakkede beredskaps frø for nedfrysing, blir det feil av oss å gå inn på en vurdering av kvantitet, kvalitet og pris fra de ulike leverandørene og velger derfor bare å peke på mulighetene, så blir det opp til den enkelte å lese seg opp og vurdere hva som passer best for sin husstand. Det er mange hensyn å ta, både antall grønnsakslag, hvilke sorter, mengden frø av hver og innpakning må sees opp mot pris osv. Det viktige er at du og dine tenker fremover og gir rom for å bygge et frølager.
IKKE baser deg på å få nok mat fra kjøkkenhagen din
Når vi snakker om beredskapsfrø, må vi snakke ærlig. Skal du dyrke nok mat å skaffe tilveie tilstrekkelig med karbohydrater, protein og fett, må du beregne minst 700m2 pr person i sør Norge. En frøpakke som Datsjas, med nok grønnsakfrø til 2 x 200 m2, gir derfor ikke grunnlag for noe i nærheten av nok allsidig mat for to år, men det vil være et viktig bidrag av fersk og frisk mat inn i din husstands totale matkabal i en kritisk situasjon.
Matvareberedskap i vårt samfunn er sammensatt og består først og fremst av et robust og bærekraftig landbruk, korn- og matvarelager, fungerende distribusjonssystemer, dine og mine små og store private tørrvarerlagre, god samhandling mellom myndigheter og innbyggere, lokalt samhold, men også en realistisk plan-B for plenen - og derfor et passe stort, gjennomtenkt frølager i bunnen av fryseboksen.
Å sanke eget frø eller knytte seg opp mot et nettverk som KVANN, gir mulighet for å lære mer om dyrking av eget frø. Foto: Fra KVANNs Facebook side
.