Hytta i fjellet kan bli et eldorado for kjøkkenhagedyrking - vi må bare gjøre noen enkle grep og jobbe litt for det.

Fred Anderson med målselvsneper på hytta 800 moh i Valdres. Bilde: Mona Anderson

Masse glede og litt beredskap

Offisielt regner man med at ca 60% av de norske dyrkngsarealene er best egner for gressproduksjon, særlig gjelder det arealene som ligger langt nord og opp mot fjellet. Men dette er heldigvis ikke hele sannheten, og nå oppdager stadig flere muligheten og gleden ved å dyrke sin kjøkkenhage på hytta opp mot tregrensen. Kanskje kan en hyttehage både bli en givende fritidsaktivitet, spennende kortreist matglede og samtidig et lite bidrag til den samlede norske matberedskapen?

Langt fra snegler og innsekter

I en evig kamp mot snegler, ugress og insekter og i prioriteringen mellom nok tid i hagen hjemme eller mer fritid på hytta i fjellet, taper lett drømmen om kjøkkenhage. Men hva om vi snur på plasseringen - av kjøkkenhagen? Hva om du rett og slett plasserer kjøkkenhagen høyt til fjells på hytta, langt fra brunsnegler, tørråte og andre plager? Kanskje du er en av de som allerede synes det blir mange nok turer på de samme stiene og til de samme toppene og at flere sysler rundt hytteveggen hadde vært en god avveksling? Tenk å kunne høste ferske poteter, broccoli, reddiker, rødbeter, grønnkål, salat, urter og så mye mer, rett utenfor hyttedøra! Noen gjør det allerede med hell og fjellet har plass til tusenvis av flere dyrkere.

Johan Fredrik Arntzen i kjøkkenhagen sin på hytta 940 moh i Valdres. Bilde: Privat

Friskt miljø

For vår del startet fjelldyrkingen med mål om å produsere friskt settemateriale av hvitløk, sjalottløk og potet. Et prosjekt vi har jobbet med i Datsja over flere år. På vår åkerflekk 900 moh på Brattstølen i Tisleidalen, er sjansen for innsmitting av sopper og virus minimal for de friske morplanten vi får fra NIBO på Ås eller Overhalla klonavlssenter. Målet er å utnytte fjellets lave smittepress til å oppformere friskt startmateriale for småhagedyrkere i samarbeid med NORGRO. I tillegg dyrker vi litt grønnsaker, som feks kålrot, til eget bruk.

Flott kålrot av den norske sorten Vige dyrket på 900 moh Bilde: Barbro Helga Nordrum

Som en takknemlig sideeffekt av prosjektet, møter vi stadig nye fjell og hyttehagedyrkere - en dyrking de i stor grad lykkes med . I denne artikkelen skal dere få møte noen av de som stadig er i kjøkkenhagen med fjellstøvlene på..

Josteins og Malins stølspoteter

Vi var heldige da Jostein Skaar inviterte oss med til å dyrke matpoteter på hans og datteren Malins støl 900 moh i Valdres. Her er arealene små, det er ulendt og jordet brukes egentlig bare som beite for ku og sau i området. For to år siden fikk Josten hjelp av en nabo til å frese opp 100 m2 . Drømmen var å kunne dyrke gamle gourmetsorter som Kerrs Pink, Blå mandel, Mandel og Gulløye - sorter som ellers bukker under for tørråte noen hundre høydemeter lengre ned i bygda.

innsektsnettet er trukket til side så Malin får dekket poteradene med gressklipp. Gressklippet gir mat til metemarken og næring til plantene. Bilde: Jostein Skaar

Selv har vi bare bidratt med å skaffe helt friskt settemateriale, ellers er vi bare med på moroa ved setting og opptak. Før, under og etter våre bidrag, har Jostein og Malin plukket møkkruker langs stølsvegene som de gjødsler med og gress de slår rundt hytta for å dekke jorda så meitemarken får gode livsvilkår. Sommerfrosten holdes ute med et innsektsnett.

Undertegnede viser stolt frem et ris med Kerrs Pink på 900 moh. Bilde: Jostein Skaar

Denne høsten kunne vi på de 100 m2 plukke 300 kg nydelige poteter av beste kvalitet. Ingen kunstgjødsel eller plantevernmidler - bare kuruker, gress og litt brenneslevann. Det vll si at dyrking her tett opp mot tregrensen, kunne gitt 3 tonn pr daa (= 1000 m2) på et jorde som ikke en gang var godt nok for gressproduksjon. Vi har mer potetvennlig jord enn vi tror i Norge.

En fornøyd Jostein med 300 kg med flotte poteter fra 100 m2 fjellhage. Bilde: Anders Nordrum

Mellom brisk og kjerringris ved Syndin

Johan Fredrik Arntzen har hytte på 940 moh. Det første året han dyrket, gikk det heller dårlig, - jorda var for skinn. Så fikk han kjørt opp et lasebillass med matjord fra nede i bygda, så litt møkk, blandet det godt før han satte poteter og plantet grønnsaker. Johan Fredrks erfaring er at alle grønnsaker stort sett bør plantes som småplanter her oppe, for med våronn rundt Sankthans blir sesongen ellers for kort til direkte såing. Med fiberduk over får han flotte poteter, rødbeter, kålvekster og ikke minst hvitløk. Han gjødsler bare med gress og naturgjødsel.

Johan Fredrik høster Solist poteter. Bilde: Anders Nordrum

Rødbeter som dyrkes så høyt til fjells, må dyrkes noen uker i vinduskarmen og plantes ut i hyttehagen som småplanter, ellers blir sommeren for kort. Bilde: Johan Fredrik Arntzen

Flott hodekål av sorten Junior. Bilde: Johan Fredrik Arntzen

En av nøklene for å lykkes i fjellet er bruk av fiberduk eller innsektsnett. Nattefrosten som kommer gjennom sommeren eller på høsten kan ellers fort ødelegge. Bilde: Johan Fredrik Arntzen

Hvitløk fra 940 moh ved Syndin i Valdres. Denne sorten kalles Valdres selv om den opprinnelig kom til Norge fra Belarus sommeren 2001 - og har et annet, men ukjent navn. Bilde: Johan Fredrik Arntzen

Hytta i fjellskogen

Mona og Fred Anderson startet forsiktig med hvitløk på hytta 800 moh i Tisleidalen i Valdres for flere år siden. De lykkes og dermed var gnisten tent hos den pensjonerte gullsmeden Fred, og operasjonssykepleieren, Mona.

Mona og et av barnebarna setter over 100 stk Valdres hvitløk om høsten. Bilde Fred Anderson

Med gress og gullvann (uttynnet urin) som gjødsel er ikke fjellet en hindring for å få stor og fin hvitløk i fjellet. Bilde: Mona Anderson

Over 100 hvitløk som settes hver høst er hovedkulturen, men for å få et godt vekstskifte har både kålvekster, sjalottløk og poteter flyttet inn i den stadig større hyttehagen. For snart fire år siden plantet de asparges fra en bestand i Gudbrandsdalen. Disse har så langt overvintret godt i fjellet og om denne vinteren går like fint, blir det egendyprket asparges til sommeren.

På veg mot Gopollen

I et lite hyttefelt på ca 900 moh i Fåvangfjellet i Gudbrandsdalen har Kristin Nordrum og Svein Solvang sitt fjellparadis. Fyllmassene rundt den nybygde hytta bestod mest av grunnmasse, skogbunn og lite fruktbar jord, men med litt bunnslam (mudder) fra en dam, noe kompost og litt plukking av kuruker langs setervegen, har jorda kviknet til og gir stadig mer tilbake. Fortsatt er mye på prøvestadiet, men både grønnkål, salat, poteter og hvitløk oppfører seg pent under fiberduken og motiverer til stadig mer dyrking i den friske fjell -luften.

Salat, urter, poteter, kålvekster osv, det meste trives i solhellinga nedenfor hytta til Kristin og Svein på 900 moh i Gudbrandsdalen. Bilde: Kristin Nordrum

Sau, storfe og ville dyr vil gjerne ha sin del av avlingen. Et lite gjerde rundt kjøkkenhagen gir både vern og litt le for vinden. Bilde: Kristin Nordrum

Svein og Kristin dyrker seg tålmodig frem. Stein graves ut og blir til murer, stubber og stokker kløyves opp og legges i bunn av sengene før jorden legges tilbake, gjødsles med husdyrgjødsel og gressdekke. Sakte men sikkert blir gammel skogbunn og fyllmasser til fruktbar matjord. Bilde: Kristin Nordrum

Nythun dyrker mer og mer av det de serverer.

900 moh på Kruk, midt mellom Leira og Steinsethbygda i Valdres, ligger gamle ærverdige Nythun. Marit Nythun Utheim og Jørn Tveiten Utheim er andre generasjon drivere av stedet, som både er hotell og et utsøkt spisested for matkjennere.

Lokalproduserte råvarer og gode mathistorier har alltid stått sentralt for vertskapet på Nythun. Nå blir stadig mer dyrket i egen kjøkkenhage på stedet. Bilde: Nythun

For 4 år siden slo ideen om å dyrke mer av sine egne råvarer inn. I utgangspunktet en tanke de ikke hadde sett på som en mulighet, men etter møte med andre som dyrker i fjellet, tok de “grevet” fatt og startet på en ny reise. Først litt nølende i det små, nå overbeviste, målrettet og stadig mer.

Gourmetkokkene, Jørn og Marit i full sving med setting av Valdres hvitløk i enda et nytt dyrkingsbed 900 moh på Nythun. Bilde: Anders Nordrum eller Jostein Skaar

I fjor hente de ut over 300 kilo av sine egne poteter, mengder av grønnkål, broccoli, knutekål, løk, purre, hvitløk og spennende urter av mange slag, alt kun gjødslet med kompost fra eget kjøkken og gressdekke fra plenene rundt fjellstuen.

Knutekålen blir fantastisk i fjellet og er en utmerket råvare for de to kokkene. Gjødslet med kompost fra eget kjøkken og gressdekke blir veksten jevn og god. Bilde Nythun

Luftløk satt om høsten og dyrket frem som vårløk. I sommer dyrket de all vårløken til restauranten selv. Bilde: Nythun

I vinterlandskapet til fjells står egendyrket svartkål/palmekål å venter tålmodig på sin tur til å serveres i restauranten. Bilde: Nythun

Gourmet retter med tungt innslag fra egen kjøkkenhage blir stadig viktigere på Nythun. Bilde: Nythun

Du finner nok næring til plantene

Den skrinne fjelljorda gir i seg selv dårlige vekstvilkår, men dette kan lett forbedres, selv om ikke alle som Marit og Jørn får nok gjødsel fra egen kjøkkenkompost. Men du kan gjerne følge deres eksempel ved å kompostere med Bokashi hjemme og ta det med i tette luktfrie dunker til hytta. Se denne lenken:

Ellers har naturen nok å by på. Ta for eksempel med deg pose og en liten barne-spade når du er på tur og plukk husdyrgjødsel du finner og som du så tar med hjem og blander inn i jorda, slå gress rundt hytta og langs veier som du dekker jorda med og bruk gjerne litt gullvann (uttynnet urin) i begynnelsen av vekstperioden eller når du ser plantene trenger litt ekstra. Det finnes rikelig med plantenæring, du må bare gi nok..

Et godt dekke med nyslått gress gir næring, holder på fukt og gjør jorda “markvennlig”. Marken er nyttig for å skape en god jord å vokse i for plantene. Bildet er fra Fred og Monas hvitløksbed på hytta 800moh. Bilde Mona og Fred Anderson

Kurs for hyttehage dyrkere til høsten?!

Det umuliges tid er forbi for Marit og Jørn - fremover vil de øke andelen selvdyrket i det de serverer. Det handler både om kvaliteten på grønnsakene, miljøavtrykk, det kortreiste perspektivet, bruke kjøkkenavfall som gjødsel, tenke sirkulært og det å kunne fortelle gjestene en større og viktigere historie om mat.

Høsten 2023 planlegger Nythun og Datsja å arrangere sitt første helgekurs om kjøkkenhagen på hytta i fjellet. Datoene er ikke bestemt, men vi kommer tilbake til dette her på bloggen Datsja.no.

NB: Vinterkurs om beredskapshager 28 januar

Dette er et dagskurs i bilder, undervisning og samtale om hvordan plenen og andre grøntarealer kan bli en produktiv kjøkkenhage med helt enkel håndredskaper og lokale gjødselressurser. Du trenger ingen erfaring eller forkunnskaper. Les om innhold, dagsplan og påmelding her: https://www.datsja.no/blogg/2022/12/18/9di32n2cuj29mp6lazbr44jmx959vr

Dyrking til fjells - der ingen skulle tro at noe kunne gro