Med sine drøyt 20% protein, er dyrking av tørre erter (åkererter) kanskje en av kjøkkenhagens sikreste leverandør av proteiner - dersom vi ved en langvarig utfordrende matvaremangel ikke kan supplere med fiske i nære vann eller kaninhold basert på resurser fra grøftekanter og nærområder. Vel å merke om du har en sort som modnes i klimaet der du bor.

Den glemte proteinkilden?

Ikke alle vil kunne dyrke åkererter til modning - men mange kan. Ikke alle vil ha de ledige arealene som trengs - men noen vil ha det. Og ikke alle vil ha behov for ekstra proteiner, men ved en eventuell matvarekrevende situasjon, vil det være flere enn de som allerede er vegan eller vegetar som kan gjøre seg bruk av denne gode proteinkilden. Les mer om tørre erter her: Mattilsynet Erter, tørre

Går vi tilbake 100 år, var tørre erter til kraftfor, ertesuppe, flatbrød osv. en viktig proteinkilde for befolkningen. Vi vet ikke hvor lenge den har vært dyrket i Norge, men kildene kan med sikkerhet si at det er over 1000 år. I tidligere tider var det vanlig å så feks bygg og erter sammen. På den måten hadde ikke ertene så lett for å legge seg, og samtidig ga ertene et overskudd av nitrogen til byggen.

Ertebrød var en gang viktig som mettende og proteinrik mat i hverdagen. Foto fra nettet.

Ertesuppe - med eller uten kjøtt - er er en eldgammel “sikringskost” i det norske kjøkkenet. Foto fra nettet

“Nye, stråstive sorter gjør erter svært aktuelt å dyrke i et økologisk omløp. Erter gir normalt en avling på 300-500 kg/daa, med 20-25 % protein. Veksttid er omtrent som for vårhvete. Forgrøde-verdien av erter i renbestand er 1,5-4 kg N/daa. Erter er tørkesvake og passer derfor ikke på sandjord. De er følsomme for oksygenmangel, og bør ikke dyrkes på vassjukjord og jord som er utsatt for skorpe-danning. Erter bør såes så tidlig som jorda er lagelig. De bør ha et dypt, luftig såbed og såes på 5-8 cm dybde”. Les mer her: Belgvekster til modning @ Agropub

“Dyrk dine egne proteiner!”

Dette er tittelen på enda en ny artikkel fra Agropub som kom ut nå 21 november 2024, mens undertegnede holder på å skrive dette. Dette er en god veileder som belyser de mest aktuelle erter og bønner vi kan dyrke i småhager. Husk bare at valg av sorter ofte er helt avgjørende for om du får moden avling. Les artikkelen her: Dyrk dine egne proteiner! @ Agropub

Sortsvalg.

Tørre erter/åkererter har som de fleste nyttevekster mange sorter - ofte med svært ulike krav til antall vekstdøgn for å gi modne erter. I vår hage dyrket vi i år både Ingrid, en svensk sort som nå er hovedsort blant yrkesdyrkere i Norge og en gammel sort fra Lom i Gudbrandsdalen som bare kalles “Lomsert”.

Lomsert nærmest og Ingrid lengst bort. Lomserten er i gang med blomstring.

Ingrid er stram i veksten og plantene holder hverandre oppreist ved at de slynger seg sammen, og på den måten legger ikke ertebelgene seg så lett ned mot jorden og begynner å spire før høsting - de blir lettere hengende tørre og klar av bakken. Lomsertene blomstret sikkert 14 dager før Ingrid og ble desto tidligere moden, men evnen til å holde seg oppe var dårlig og mange belger ble liggende på bakken og spire. Antakeligvis er Lomsertene utviklet for å stå i blanding med kornåker, noe som igjen gir den noe å klatre på. Vi veide bare avlingen av Lomsertene, og de ga utrolige 1,4 kg på sine 1,5 m2. Dette er på ingen måte en normalavling, men med Ingrid regnes det som normalt å kunne høste rundt 400 kg tørre erter pr daa.

Stor forskjell på sorter: Lomsert til venstre og Ingrid til høyre.

Å få tak i den gamle Lomserten er ikke lett og sorten Ingrid er bare til salgs i storsekk (300 kg) for yrkesdyrkere. Men Solhatt økologiske har nå for første gang åkererten Astronaute i sitt sortiment for våren 2025 og den kan nå bestilles her: Åkerert Astronaut | økologiske frø. Sorten er bare 3-4 dager senere enn Ingrid og den gir omtrent samme avling.

Jordforbedreren

Erter og åkerbønner er som alle andre belgvekster gode jordforbedrere. De fleste andre kulturer vokser bedre året etter at disse har vært der. Har du nye arealer som skal dyrkes opp, kan erter ofte være en god “pioner kultur” første året (eventuelt etter potet), og den vil da heller ikke fordre mye gjødsling. Den vil derimot ha en ph på mellom 6 og 6,5, noe du kan lett kan løse med aske fra ovnen om du ikke har tilgang på kalk eller skjellsand.

Dyrkingsmåte.

Sannsynligvis vil det i småhagene være en fordel å dyrke åkerertene på rad og så la de klatre på noe, på samme måte som sukkererter. Vår erfaring tilsier at belgene med fordel kan høstes etter hvert som de gulner, en prosess som gjerne går over noen uker. Plukk de og legg de til tørk. Blir belgene hengende på planten og du får fuktig vær, vil frøene lett spire inne i belgene. Men skal du dyrke et større areal, må du selvfølgelig så de som en åker. Pass bare på å legge frøene dypt nok, slik at fugler ikke plukker de opp. Selv la vi en hvit plastikk over etter såing for å skjerme frøene fra fugl og fikk samtidig litt bedre temperatur i jorda og samtidig hindret at regn gjorde jorda unødvendig klinete og kald. Les forøvrig mer om dyrking i de to artiklene fra Agropub.

Her ser du spirende frø nederst til høyre.

Ikke et enten - eller

Det skal mye til for å erstatte animalske proteiner som kjøtt og fisk med kun erter (og bønner) fra kjøkkenhagen, men med stort nok areal, vil erter være et godt supplement om vi en dag skulle trenge det. Å prøve ut sorten Astronaute i din egen hage kan gi deg nyttige erfaringer. Åkerert Astronaut | økologiske frø

Beredskapsfrø for nedrfrysing nå fra Solhatt økologiske frø

Solhatt økologiske frø overtar Beredskapsfrø konseptet. — Datsja

Tørre erter - kjøkkenhagens "stand-in" for kjøtt og fisk