Kristin og Johan Sward dyrker og tar vare på restene av våre forfedres store kornarv. Ved å dyrke de gamle sortene, bruke dem og gjøre de tilgjengelig for deg og meg som bakemel og så-korn, lever kunnskapen om sorter, dyrking og bakeegenskaper videre - sort for sort. Kristin og Johan sitter i dag på gamle landsorter som kan dyrkes over store deler av Norge - også på enkelte steder det ikke lenger dyrkes korn - det er verdt spalteplass i et beredskapsperspektiv.
Read MoreOlena Kulbachna er en av mange Øst Europeere bosatt i Norge som har med seg rike og varierte hagebrukserfaringer på flyttelasset. Selv har hun valgt å lage sin egen videoblogg med dyrkingstips - på norsk. Modig gjort etter bare få år i Norge, og en gave til oss som leter etter dyrkingserfaringer fra øst.
Read MoreIngen førsteside - bare helt nederst til venstre på side 12. Ganske uproblematisk for oss - knapt merkbart. Men for andre .......
På kloden vår henger alt sammen med alt.
Read MoreIngen i Norge har gjort mer for innsamling, utprøving og spredning av spiselige vekster og frø for norske forhold, enn x-briten og havforskeren Stephen Barstow. Drevet av en genuin matvekst-interesse og en dyp overbevisning om at mange av disse plantene kan bli viktige i fremtiden, bruker han tid på bevaring, kunnskapsdeling om og spredning av nyttevekster. Nå foreslår han etablering av nyttevekst/grønnsaks-reservater over hele landet - det tror vi en dag kan vise seg å bli viktig.
Read MoreHvilke chillisorter vil klare seg best og gi mest avling under enkle forhold for en helt vanlig norsk husstand? Christopher Brandsdal i Valdres er en av mange lidenskapelige chillidyrkere som gjennom egen og andres nettsider søker over hele verden etter sortene med ulike egenskaper. Vi jakter på sorter med kort kulturtid - har du erfaringer å dele?
Read More
Karvefrøene kjenner vi alle, men hva med karvebladene? "Karvekål var helt vanlig mat", sier gartner Borger Holm, og tar en bit av et karveblad, mens han forteller om barndommens halv-ville vårgrønnsak.
Read MoreAkkurat som eddik, er rabarbraens syre organisk - og den er holdbar, selv om den hverken syltes eller fryses. Som en erstatning for sitronsyre eller eddik er den tilgjengelig for alle som har tilgang på en rabarbraplante.
Read MoreFinnes det frø - finnes det håp. Som et sterkt symbol på nettopp håp, og samtidig en tydelig påminnelse om tragedien i en atomkrig, overrakte Organisasjonen Green Legacy Hiroshima i dag frø fra trærne som overlevde atombomben over Hiroshima. Gaven ble tatt imot av ledere for Universitetet og Botanisk hage i Oslo i forbindelse med utdelingen av Nobels fredspris.
Read MoreGrønnsaksskuffen i kjøleskapet er løkens verste fiende om den skal lagres lenge - det samme er en jordkjeller. Aller best har løken det hengende i en flette fra taket på +20C.
Read MoreMed tre enkle grep kan rødbeter fortsette en god lagring på andre året.
Read MoreIkke alltid godt å vite hva en skal gi til jul eller bursdag, i alle fall ikke til folk som har det meste. Hva med grønnsaksfrø for 400m2 kjøkkenhage til å ha i fryseren i beredskap? «Beredskapshagen» er en gave som varer, og som kan utgjøre en betydelig forskjell om forholdene skulle fordre mer selvberging.
Read MoreDu kan lett brenne ditt eget biokull. I 10 år har de to småbrukerne i Østre Slidre sett hvordan kullet de tilfører jorden sakte forvandler livsgrunnlaget til plantene de dyrker på den lille plassen Karskogen, 650 moh i Valdres. De bygger terra preta - det dype, svarte, stabile og fruktbare jordsmonnet befolkningen i Amazonas skapte gjennom å tilføre trekull, dyrebein og husdyrgjødsel. Nå vil de lære sin enkle kullbrenner-teknikk videre.
Read MoreKunnskapen om plantenes behov for et balansert og allsidig næringsinntak er ikke ny. Peter Nøvik skriver i Norsk Havebok fra1902 at «Planten bruger til sin Ærnæring mange forskjellige Emner saasom: Fosforsyre, Kali, Natron, Kalk, Magnesia, Klor, Svovelsyre, Kiselsyre o.s.v. og fortsetter med å ramse opp rike kilder som husdyrgjødsel, kloakk, aske, urin, tang, fiskeavfall og handelsgjødsel. Viktige kunnskaper for en produktiv køkkenhage.
Read More
«Tidligere ferdig paa friland end almindelig kan gulrøttene bli, hvis de saaes om høsten», skriver Hagebrukslærer Sigurd Lysbakken i sin bok om Havedyrking i 1909. I et beredskapsperspektiv er metoden svært interessant, siden den normalt vil gi avling en måned tidligere neste sommer.
Read MoreHvitløk kan dyrkes i din hage uansett hvor i landet du bor, men det forutsetter at du velger riktige sorter. I en kjøkkenhage med et beredskapsperspektiv er det klokt å bygge opp en god bestand som trives og kan fornyes fra år til år.
Read MoreI 2011 feide ekstremværet «Dagmar» innover landet. Jeg for min del var strømløs i ca 3 døgn - 3 døgn - og jeg leide et hus som ikke hadde vedovn! I etterkant var det mye rop og anklager mot stat og kommune over dårlig beredskap, og jeg hylte med. Men kan all beredskap egentlig være det offentliges ansvar?
Read More
Det kommer alltid nok, de gror fort og klarer seg godt samme hvordan sommeren er for det jeg ellers tenker å dyrke på åkerlappen min. Jeg tenker på vassarv, meldestokk, kveke, løvetann og flere til av de vi kaller ugress.
Read MoreVi beklager at det har vært færre publikasjoner på bloggen det siste halve året. Helseutfordringer er dessverre uforutsigbart og kommer aldri beleilig i livet.
Read MoreFor nyplantede grønnsaker er klare plastflasker, bærkurver og bokser effektive små drivhus som gir god beskyttelse mot snegler i etableringsfasen og er et hinder mot vind og uttørking. Ideen er over 100 år gammel - det kan være god pant i gjenbruk av plastflasker og gammel kunnskap.
Read MoreNormalt har tørre nedfrosne frø svært lang levetid. Etter såing sitter mange av oss igjen med rester - eller hele poser som aldri ble åpnet. Dette er en fin anledningen til å øve på å fryse ned egne frø for fremtiden.
Read More
