Rastløst, men tålmodig skynder de seg langsomt, planteforedlerne på Graminor ved Hamar. For hvert 40.000 frø de sår, finner de i gjennomsnitt en ny potetsort som kan løfte potetdyrkingen et skritt videre bort fra noen av dens mange utfordringer - både for yrkesdyrkere og for deg og meg. De har et kappløp med tiden, og tiden er dessverre ikke på deres side.

“Som å finne en nål i en høystakk”

Selv om potettørråten - soppsykdommen som tvinger potetprodusentene til intensiv sprøyting og som driver småhagedyrkere til fortvilelse når riset visner ned og potetene råtner i potetkjelleren - er den sykdommen de fleste av oss merker mest til, må foredlerne forholde seg til mye mer. Et utall andre sykdommer forårsaket av sopp, virus og bakterier skaper utfordringer, og bidrar til at potetforedling er en komplisert og tidkrevende prosess, forteller assisterende potetforsker Hans Arne Krogsti ved Graminor på Hamar.

En gang var Troll den sterke potetsorten mot tørråte, men har nå tapt. Her sammen med Sarpo Mira, en av våre sterkeste sorter i dag. Foto: Bent Nilsen

Leter etter en potet med multitalent.

For at en ny potetsort skal prestere bredt, er styrke mot sykdommer bare en liten del av egenskapene - den skal også gi høy avling, riktig tørrstoffinnhold, god smak, fin form, godt skall, jevn størrelse, riktig farge og passe til formålet - enten det er som konsumpotet eller til et eller annet i industrien. Parameterne er mange, og nåløyet lite for de 30.000 frøene som såes fra 50 ulike krysningsplanter (foreldre) hvert eneste år. Og her snakker vi ikke om 50 tilfeldige kryssinger ute på jordet, men om 50 nøye gjennomtenkte foreldresorter som kontrollert bestøves med utvalgt pollen fra en glassplate i et veksthus. Ingen gamle eller nye sorter får i dag fullt scor med bare gode egenskaper, derfor må det alltid bli en del kompromisser før nye sorter skal godkjennes. De får altså ikke i “pose og sekk”, det blir bare best mulig. Genetikken til potetene er kompleks og det arbeides derfor hele tiden med å finne den riktige kombinasjonen av krysningsforeldre.

De pollinerte blomstene utvikler frukter (potet-epler) med mange frø omtrent som i en tomat. Når de er modne hentes frøene ut. Foto Graminor

Hvert år er det sortsvisning av gamle og nye sorter ved Graminor. Foto Eget

Ingen genmodifisering, men….

Kravene til potetsorter endrer seg stadig, og foredling av nye sorter er nødvendig for å kunne oppfylle både markedets og bondens behov. Planteforedling krever tålmodighet, og det tar vanligvis opptil 20 år fra plantene krysses til en ny sort kan begynne å finne sin plass i markedet. Graminor fokuserer på å utvikle nye foredlingsverktøy som kan få sortene raskere ut på markedet. Pr i dag jobbes det med Markørassistert seleksjon (MAS) og utvikling av Genomiske verktøy for å finne og samle flere resistensgener for viktige sjukdommer som kan velges ut for å bli fremtidige krysningsplanter. En kan dermed raskere få etablert både sterkere og bredere resistens mot flere sykdommer på nye sorter. Når disse sortene blir testet ute i felt, og hos de som dyrker poteter, vil dette gi bedre motstandskraft mot disse sjukdommene, også kalt «feltresistensens». Alt dette gjøres i dag ved klassisk foredling gjennom krysspollinering, testing og seleksjon, slik det alltid har blitt gjort. Les mer om hvordan potetforedlingen foregår skjer: : Poteter - Graminor

Et forunderlig mangfold kommer ut av frøplantene - men få slipper igjennom nåløyet. Foto Graminor

Resistens

Ordet resistens går ofte igjen når det snakkes om plantesykdommer og sortsvalg. Resistens er et utrykk for ulike organismers motstandsdyktighet mot sykdom, særlig infeksjonssykdom. Slik resistens kan være medfødt, arvelig betinget (naturlig resistens) eller ervervet, se immunitet. Les mer betydningen av begrepet her: : resistens – Store norske leksikon

På feltene hos Graminor eksponeres nye sorter for vind vær og sykdoms smitte. Potetforsker Hans Arne Krogsti ved Graminor viser rundt på forsøksfelt. . Foto: Eget

Det er vanligst å snakke om graden av resistens mot ulike sykdommer på en skala fra 1 til 9, der 1 er utrykk for svak resistens mens 9 er utrykk for sterk. Når vi snakker om resistens mot tørråte er dette igjen delt i resistens på bladverk og resistens på knoll. For selv om en sort har en lav resistens på bladverk, kan knollen ha høy resistens. Skal du finne ut mer om egenskapene til tilgjengelige sorter på markedet, kan du bruke denne sortsvelgeren: Sortsvelger - Graminor

Tørråte kan gjøre enorm skade. Først visner gresset og veksten stopper opp. Og om ikke gresset blir fjernet eller brent ned i tide, blir smitte med inn på lager og fører til at potetene råtner. Foto Bent Nilsen

Utfordringen er at sykdommene tilpasser seg de nye sortene etter hvert, slik at en tidligere god sort som Troll, og som før hadde høy resistens mot tørråte, nå har ganske lav resistens. Planteforedlernes evige arbeid blir derfor å prøve å ligge et “hestehode” foran feks tørråten med nye sorter med høyere grad av resistens mot tørråtens nye varianter. Vi kan på en måte si at tørråtesoppene driver sin egen foredling i kappløp mot potetforedlernes foredling. Det er derfor Graminor er så avgjørende viktig for potetens fremtid i Norge.

Ingen jobb for den utålmodige.

Hvert år sår de altså 30.000 unike frø som spirer og blir småplanter med et unikt registreringsnummer for hver. Allerede første sommeren sorteres de 10.000 første vekk. De neste årene dyrkes plantene utendørs der de eksponeres for ulike vekstforhold og sykdommer, egenskaper vurderes, avlinger veies og lagrings evne registreres. Brutalt sjaltes de ut, en etter en, og først etter omlag 15 år kan en ny sort være godkjent og tilgjengelig for deg og meg som settepotet. Her kreves mye kunnskap, stor faglig innsikt og en hedemarkbondes tålmodige ro - dette er ikke jobb for en rastløs “Day trader” på børsen - men resultatene av deres tålmodige arbeid gir oss nye potetsorter som kan bety en avgjørende forskjell den dagen selvforsyningsgraden i Norge må økes vesentlig. Vi har ingen annen kulturplante som i samme grad kan bidra med å brødfø Norges befolkning slik poteten kan ved en krise, men da må sortene vi bruker i små og store kjøkkenhager kunne stå seg godt mot tørråte, og det er derfor en av de viktigste kriteriene for sorts valg i fremtiden. Du kan finne ut mer om de ulike potetsortene i Norge her: Sortsvelger - Graminor Trykker du på “Vis mer” knappen helt til høyre for hver sort, kan du lese mer om sortens grad av resistens mot ulike sykdommer.

Tusenvis av små og store forsøksruter dekker jordene på Bjørke forsøksgård som er Graminors store foredlingsstasjon ved Hamar. Foto: Graminor

Gir resultater

På tross av møysommelige og krevende prosesser og med vinnersjanser omtrent som i lotto, kommer det jevnt gevinster. Sorter som Hassel og Nansen er begge “barn” av Graminors foredlingsarbeid. Les mer her: Hassel og Nansen – nye potetsorter fra Graminor - Graminor og heldigvis ser forskerne flere lovende “talenter” underveis. De må bare smøre seg med nok tålmodighet så de ikke slipper noe ut på markedet som viser seg å være noe annet enn det de håpet på. I denne filmen presenterer Krogsti sorten Nansen Potetsorten Nansen fra Graminor Tålmodigheten gir altså viktige frukter over tid.

DNA og KI

Men selv om forskerne her befinner seg fysisk og mentalt milevis fra en jobb på børsen, er de ikke tilbakelent og de tar alle tenkelige moderne hjelpemidler i bruk. Som nevnt over, gjør de nå raskere fremskritt med hjelp av DNA analyser og KI. De vil snart kunne selektere hardere de første tre årene slik at tiden fra såing til du og jeg får en ny potetsort kortes ned fra 15 til 10 år. Dette fordi nye genomiske verktøy og analyser gjør det mulig å påvise om avkommene etter krysningene faktisk har fått nedarvet de genene som det er krysset for, og at man da tidlig kan plukke ut de som ikke er gode, og som ikke har de ønskede reistensensegenskaper, allerede på første generasjon. Men selv om man er kommet så langt, så kommer en aldri vekk fra at nye sorter må testes i felt over hele landet og at de må vise seg egnet til praktisk dyrking akkurat til din produksjon på din landbruksjord. Heldigvis er det dette som er det viktigste målet også fremover, og den ultimate «syretesten» på om en sort har livets rett også i fremtiden, forteller Krogsti.

Høy kompetanse på mange nivå kreves i jakten på fremtidens potetsorter. Foto Graminor

Takk

Noen ganger ord blir fattige og overfor foredlerne ved Graminor har vi ikke så mye annet å si enn takk. Det finnes knapt noen viktigere oppgave for matvaresikkerheten i Norge enn å skaffe bønder og småhagedyrkere over hele landet nye robuste potetsorter som bedre kan takle sykdomspresset i et nytt klimabilde og slik bidra til å skaffe mer mat til alle, om vi en dag skulle stilles overfor en utfordrende matvaresituasjon. Vi ser ikke planteforedlerne på førstesidene i avisene, men det er de som står i spissen for å skaffe oss alle en trygg og forutsigbar matproduksjon i fremtiden.

Her "unnfanges" fremtidens tørråtesterke potetsorter